Prepress omfatter alle tekniske og kreative oppgaver som utføres før selve trykkeprosessen. Det inkluderer typografi, layoutdesign, bildebehandling, fargekorrigering, filforberedelse, korrektur og platelaging. Prepress er broen mellom grafisk design og trykkproduksjon, og krever kunnskap om både desktop publishing-programvare og trykkproduksjonsprosesser.
Mange designere som kommer inn i prepress-feltet har en ren grafisk designbakgrunn og mangler formell forståelse for trykkstandarder. Dette fører ofte til arbeidsflytproblemer, misforståelser med trykkteknikere og produksjonsfeil. Derfor må alle som går fra databasert grafisk design til prepress, bruke tid på å lære trykkprinsipper og produksjonskrav.
Følgende innhold oppsummerer viktig kunnskap for nybegynnere innen engelskspråklig prepress-produksjon.
I. Typografikunnskap
Typografi er kunsten og teknikken med å arrangere skrift for å gjøre skrevet språk leselig, lesbart og visuelt tiltalende. I engelsk prepress-arbeid fokuserer typografi på skrifttyper, skriftkategorier, størrelser, avstand og layoutregler.
1. Skriftkategorier
(1) Serif-skrifter
Serif-skrifter har små dekorative streker ved endene av tegnene.
Eksempler:
Times New Roman, Garamond, Baskerville, Georgia
Kjennetegn:
- Svært lesbare for lang tekst
- Tradisjonelt og formelt utseende
- Vanlig brukt i bøker, aviser og magasiner
(2) Sans-serif-skrifter
Sans-serif-skrifter har rene streker og ingen dekorative avslutninger.
Eksempler:
Helvetica, Arial, Futura, Calibri
Kjennetegn:
- Moderne, minimalistisk utseende
- Ideell for overskrifter og digitale skjermer
- Ofte brukt i bedriftsprofilering og reklame
(3) Skriftskrifter
Disse skriftene etterligner kursiv håndskrift.
Eksempler:
Brush Script, Pacifico, Dancing Script
Kjennetegn:
- Dekorative og elegante
- Ikke egnet for brødtekst
- Brukes mest til invitasjoner, logoer og spesialdesign
(4) Display- og dekorative skrifter
Sterkt stiliserte skrifter ment for store titler eller spesialeffekter.
Kjennetegn:
- Sterk personlighet
- Bør bare brukes til korte overskrifter
- Aldri for avsnitt eller lang lesing
2. Skriftstørrelser
Skriftstørrelse i engelsk typografi måles ved hjelp av punkt (pt)-systemet.
- 1 punkt = 1/72 tomme ≈ 0,351 mm
Vanlige retningslinjer for skriftstørrelse:
| Bruksområde | Anbefalt størrelse |
|---|---|
| Brødtekst | 10–12 pt |
| Underoverskrifter | 14–18 pt |
| Store overskrifter | 24–36 pt |
| Plakater eller bannere | 48 pt og over |
Digitale skjermer bruker noen ganger piksler (px):
- 1 pt ≈ 1,33 px
3. Regler for layout og typografi
Riktig typografi avgjør lesbarheten og den visuelle kvaliteten på trykt materiale.
Viktige retningslinjer:
- Bruk passende sideformater (A4, Letter osv.)
- Linjelengden bør være 50–75 tegn for best lesbarhet
- Linjeavstanden bør være 1,2–1,5 ganger skriftstørrelsen
- Unngå å dele korte ord mellom linjer
- Hold marger og justering konsistente
- For engelsk tekst er venstrejusterte avsnitt standard
- Unngå dekorative skrifter i brødtekst
- Hold tegnsetting knyttet til foregående ord, ikke la tegnsetting stå først på linjen
II. Papirkunnskap
Papirvalget påvirker blekkabsorpsjon, fargenøyaktighet, skarphet og det ferdige trykkresultatet. Å forstå papirtyper og papirvekter er grunnleggende i prepress.
1. Papirets sammensetning
Papir lages av plantefibre blandet med kjemikalier og tilsetningsstoffer.
Hovedkomponenter:
• Fiber
Vanlige kilder:
- Tremasse
- Bomull
- Bambus
- Resirkulert fiber
Ulike fibre påvirker papirets styrke, lyshet og glatthet.
• FiberForbedrer:
- Opasitet
- Fleksibilitet
- Glatthet
- Trykkbarhet
Eksempler:
- Kalsiumkarbonat
- Kaolinleire
- Talkum
• Limmidler
Øker vannmotstanden og hindrer at blekket flyter ut.
Eksempler:
- Stivelse
- Harpiks
- Alun
• Fargestoffer og pigmenter
Brukes til å kontrollere hvithet eller tilsette farge.
2. Papirformater
Papir til trykking finnes i to hovedformer:
(1) Arkpapir (kuttede ark)
Brukes i offsettrykk og vanlige trykkerier.
Vanlige internasjonale formater (ISO 216):
- A4: 210 × 297 mm
- A3: 297 × 420 mm
- A2: 420 × 594 mm
- A1: 594 × 841 mm
- A0: 841 × 1189 mm
(2) Rullpapir
Brukes i høyhastighets rotasjonspresser til:
- Aviser
- Magasiner
- Emballasje
- Etiketter
3. Papirvekt (g/m²)
Papir graderes etter gram per kvadratmeter (g/m²).
Vanlige papirvekter:
| Papirvekt | Typisk bruk |
|---|---|
| 70–120 g/m² | Tekstsider / bokinnhold |
| 150–200 g/m² | Brosjyrer, magasinomslag |
| 250–350 g/m² | Kort, eksklusive brosjyrer |
| 400 g/m²+ | Emballasje / stiv kartong |
Regel:
- ≤200 g/m² = papir
- >200 g/m² = brettkartong
III. Prepress-layout, filforberedelse og trykkrav
Prepress sikrer at et digitalt design blir et riktig trykt produkt uten feil.
1. Dokumentoppsett
Før du designer:
- Angi riktig ferdigformat
- Bruk CMYK-fargemodus for trykk
- Legg til 3–5 mm utfall rundt alle kanter
- Hold en sikker sone borte fra kantene
- Bruk bilder med riktig oppløsning
2. Bildekrav
- Trykkbilder må være 300 dpi
- Bruk TIFF, PSD eller JPEG av høy kvalitet
- Unngå bilder fra internett med lav oppløsning
- Unngå å blande RGB-bilder i et CMYK-prosjekt
3. Fargestyring
- Bruk standardiserte fargeprofiler (FOGRA39, SWOP, GRACoL)
- Softproof farger på kalibrerte skjermer
- Unngå RGB-transparens ved eksport av trykk-PDF-er
4. Preflight-kontroll
Før platestansing, kontroller:
- Manglende skrifter
- Feil fargemodus
- Bilder med lav oppløsning
- Feil innstillinger for overtrykk
- Problemer med gjennomsiktighet
- Utfall og skjæremerker
- Innretting av sider
- Nøyaktig utskytning
5. PDF-eksport og platestifting
- Eksporter som PDF/X-1a eller PDF/X-4
- Ta med utfall og skjæremerker
- Sørg for at alle skrifter er omgjort til baner eller innebygd
- Bekreft CMYK-fargeverdier
- Kontroller innstillinger for felle og overtrykk
- Verifiser platene før trykking