I trykkprosessen er det mange faktorer som bidrar til fargeavvik ved produksjon med spesialfarger. Nedenfor følger en detaljert analyse av disse faktorene:

1. Påvirkning fra papirsubstratet

Papirets innvirkning på fargen på blekklaget sees først og fremst på tre områder:

  • Papirets hvithet: Variasjoner i hvithet (eller papirfarge) påvirker direkte det visuelle utseendet til blekklaget. For farger med høy lyshet ($L^* > 70$) kan forskjeller i hvithet kreve betydelige justeringer i den svarte blekkkomponenten i spesialfargeformelen.
  • Absorpsjonsevne: Identisk blekk vil vise forskjellige glansnivåer på substrater med varierende absorpsjonsevne. Fiberstrukturen og beleggtykkelsen bestemmer hvor mye bindemiddel som absorberes. Ubestrøket papir gir ofte en mattere og mer «avvikende» farge sammenlignet med bestrøket papir, spesielt med cyan- og magentanyanser.
  • Glatthet og glans: Disse egenskapene styrer lysrefleksjonen. På glatt, høyglanspapir skjer en speilende refleksjon som lar observatøren se den rene fargen til blekket. På grovt papir oppstår diffus refleksjon, som blander hvitt lys med det fargede lyset, noe som senker metningen og øker lysheten.Faktorer som forårsaker fargevariasjon ved spesialfargetrykk

2. Effekter av overflatebehandling

Overflatebehandlinger som laminering (blank/matt) og lakkering (dispersjons-/UV-lakk) forårsaker både fysiske og kjemiske fargeendringer:

  • Fysisk: Blanke finisher øker fargetettheten og metningen, mens matte finisher reduserer målt tetthet på grunn av økt lysspredning.
  • Kjemisk: Organiske løsemidler i klebemidler og UV-primere kan reagere med blekkpigmenter og forårsake misfarging eller falming.

3. Påvirkning fra strekkemidler (reduksjonsmidler)

Strekkemidler er fargeløse, gjennomsiktige pastaer som brukes til å fortynne fargestyrken. Tilsetning av strekkemidler endrer imidlertid fordelingen av pigmentpartikler. Siden skjærkraften og trykket fra laboratorieprøvetrykkere (f.eks. IGT eller Ink Proofer) er forskjellig fra faktiske trykkpresser, oppstår det ofte en «systemisk fargeforskjell» mellom fargekortet og det endelige trykte produktet.

4. Tørkeinnslag (tetthetsforskjell)

Nylig trykt blekk (våt tilstand) virker alltid mer levende og har høyere tetthet enn tørt blekk. Dette kalles tørkeinnslag. Når blekket jevner seg ut og tørker, skifter refleksjonen fra speilende til diffus, noe som får fargen til å virke mattere.

  • Løsning: Ved å bruke et densitometer utstyrt med polarisasjonsfilter kan man eliminere speilende overflaterefleksjon og få våte avlesninger som ligger mye nærmere den endelige tørre tettheten.

5. Systemiske variabler

  • Emulgering: Laboratorieprøving er en «tørr» prosess, mens offsettrykk er «våt». Tilførsel av fuktmidler forårsaker emulgering av blekket, noe som endrer pigmentfordelingen og gir et mindre levende, «gråere» utseende.
  • Produksjonsstabilitet: Andre variabler, inkludert blekkfiltykkelse, veiingens nøyaktighet, pressens hastighet, balansen mellom vann og blekk, og den mekaniske tilstanden til blekkvalsene, spiller alle en rolle for fargekonsistensen.