Dyptrykk overfører blekk fra celler gravert inn i en kobbersylinder til substratet. Fordi hver celle holder et fast volum, avhenger det trykte resultatet mindre av selve bildet og mer av innstillingene rundt: rekkefølgen fargene legges ned i, trekket på banen, varmen i tørkeren, trykket ved valsen, blekkets konsistens og bladets vinkel. Når en jobb ser matt, spraglete eller ute av register ut i pressen, er årsaken vanligvis en av disse variablene som har drevet utenfor sitt arbeidsvindu.

Fargerekkefølge i overflate- og reversetrykk

To oppsett dominerer produksjonen: overflatetrykk, der blekket ligger på forsiden av materialet, og reversetrykk, der bildet legges på undersiden av en gjennomsiktig film og leses gjennom den. Sigarettpapir blir på grunn av sin fysiske karakter nesten alltid overflatetrykt, mens plastfilm oftere blir reversetrykt. Ut fra oppførselen til de tre primærfargene og måten overtrykk bygger seg opp på, går overflatetrykk normalt fra lyst til mørkt: hvitt, gult, magenta, cyan, svart. Reversetrykk går motsatt vei, fra mørkt til lyst: svart, cyan, magenta, gult, hvitt. Prosesskrav krever noen ganger en annen rekkefølge, og sekvensen kan justeres når dekkevne, fangst eller tørking krever det.

Strammekontroll over banen

Banestramming er en av de viktigste prosessparametrene i en dyptrykkspresse, og strammesystemet er en kjeremekanisme i maskinen. Verdien settes ut fra substratets art. Materiale som lett strekker seg er vanskelig å holde i register, så det kjøres med lavere stramming, men for lite stramming lar banen bli slakk, vandre og brette seg, noe som også ødelegger registeret. Den praktiske regelen er å bruke den laveste strammingen som fortsatt holder registeret og ruller en ren rull. Oppspolingsstrammingen er normalt litt høyere enn avspolingsstrammingen slik at rullen holder seg fast og kantene holder seg rette, noe som gir ren skjæring og unngår løse eller teleskopiske ruller. Papir fra et annet parti eller en annen spesifikasjon trenger sin egen innstilling, og operatøren justerer den mens jobben kjører.

Tørketemperatur og presshastighet

Tørkevarmen velges også ut fra substratet. Temperatur, presshastighet og løsemiddelfordampning står i et treveis forhold. Ved en fast temperatur betyr et tregt løsemiddel at pressen må kjøre saktere, og et raskt løsemiddel tillater høyere hastighet. Ved en fast fordampningsrate trenger en raskere presse mer varme og en saktere presse mindre. Ved en fast hastighet krever et tregt løsemiddel høyere temperatur og et raskt løsemiddel lavere. Blekkets kjemi, blekkfilmens tykkelse og tørkeforholdene i anlegget forskyver alle balansen, så innstillingen justeres mot det faktiske trykket og ikke bare etter et skjema.

Presstrykk og elektrostatisk hjelp

Presstrykket er kraften mellom den gummi belagte pressevalsen og sylinderen. For lite trykk gir dårlig blekkoverføring og gir brutt bilde og manglende tekst. For mye trykk gir merker og knusing i trykket. De fleste dyptrykkspresser har derfor en elektrostatisk hjelpevalse, som trekker blekk ut av cellene og over på substratet; på høyhastighetsmaskiner er denne enheten avgjørende. Med hjelp overføres blekket rent til papir. Uten den er overføringen ufullstendig, og bilder, linjer og tekst kan fylles igjen, hoppe over eller vise ujevn tone og flekkete tetthet.

Trykket settes ved å justere senteravstanden mellom de to valsene. Trykket deformerer gummien og skaper et valsnitt av en viss bredde, og den bredden endres med sylinderdiameter, gummihardhet og påført trykk. Ved likt trykk gir en mindre pressevalse og hardere gummi et smalere valsnitt og et renere trykk. I produksjonen vurderes valsnittets bredde sammen med substrattype, gummiens tykkelse og hardhet, og bredden på den trykte banen.

Fargeviskositet og løsemiddelbalanse

Viskositeten må være både nøyaktig og stabil, særlig ved høy hastighet, fordi den henger sammen med en lang rekke trykkfeil. Når viskositeten øker, synker fargeoverføringen. En svært tykk farge er overmettet, komponentene beveger seg dårlig, de klumper seg, og fargen flyter ikke rent inn og ut av cellene. En svært tynn farge inneholder mer løsemiddel og mindre harpiks og pigment, så den tørkede filmen kan ikke danne en jevn hinne; laget blir melkeaktig, matt og uten glans. Utgangspunktet er å tilsette løsemiddel til viskositeten passer med pressen og prosessen. Viskositeten bør følge pressehastigheten, og ved høy hastighet er den laveste verdien som holder fargetonen stabil, det riktige valget. Fordi fargen sirkulerer kontinuerlig og løsemiddelet fordamper hele tiden, kontrolleres viskositeten hvert femte minutt og korrigeres tilbake til området.

Rakkelposisjon, vinkel og trykk

Høyden og den fremre og bakre posisjonen til bladholderen bestemmer hvor bladet berører sylinderen, og det fastsetter igjen avstanden mellom bladets kontaktlinje og trykklinjen. Denne avstanden justeres etter pressehastighet, fargeviskositet, celledybde, tørkehastighet, bildekvalitet og sylinderdiameter, og den ligger vanligvis nær 40 mm. En lengre avstand gir fargen i cellene mer tid til å tørke, så overføringen synker og fargen oppfører seg som om den var redusert. En svært lang avstand kan også la farge renne ut av cellene. En kortere avstand øker overføringen, men gjør det mer sannsynlig med fargebelegg på platen.

Kontaktvinkelen, vinkelen mellom bladet og tangenten i kontaktpunktet, ligger normalt fra 30 til 60 grader. En høyere vinkel skraper sylinderen renere og gjør bildet skarpere, men den kan gjøre fargefilmen tynnere, dempe glansen og slite på sylinderen. En lavere vinkel etterlater en tykkere film med bedre glans, mykere kanter og større sjanse for at rusk kommer inn i bladspalten og lager striper.

Bladtrykket settes så lavt som trykkvaliteten tillater, vanligvis rundt 20 Pa. Mer trykk betyr mer friksjon mellom blad og sylinder, noe som sliter på begge. Hastighet, sylindernøyaktighet, bladkvalitet, fargeviskositet, fargens påvirkning på bladet og kontaktvinkelen påvirker alle trykket som trengs. Bladets jevnhet har også betydning: et blad som ikke er montert flatt, gir ujevn filmtykkelse på store dekkflater eller etterlater farge. For å forbedre avskrapingen oscillerer bladet langs sylinderens lengde mens sylinderen roterer. Bevegelsen fordeler slitasjen, hindrer at farge samler seg under bladkanten, reduserer bladstriper og forlenger levetiden til både blad og sylinder.

Plateoppbevaring og rengjøring

Fordi bildet ligger i sylinderens celler, avgjør platebehandlingen hvordan neste opplag trykkes. Platene oppbevares på et rent, ventilert og tørt sted. De vaskes nøye før montering og etter demontering, siden farge som blir liggende i cellene, vil tette dem, og plater med fine linjer rammes først. En tett celle trykkes som en manglende prikk, og ingen justering av trykk eller viskositet får den tilbake.

Ingen av disse innstillingene virker alene. Stramming endrer register, varme endrer fargens oppførsel, viskositet endrer overføring, og bladets tilstand endrer filmen som blir liggende på platen. Operatøren som registrerer hver verdi ved starten av en jobb og deretter følger med på trykket i stedet for på skalaene, holder en dyptrykkspresse innenfor vinduet gjennom hele opplaget.