Papir er det viktigste substratet for trykking, og papirkvaliteten påvirker direkte kvaliteten på trykksakene. Det er betydelige forskjeller i glans, overflatestyrke, hvithet, absorpsjonsevne, glatthet og formstabilitet mellom ulike papirtyper. Selv under samme trykkforhold vil samme blekk gi ulike fargeeffekter på forskjellige papirer. Papirets overflateegenskaper gjenspeiler direkte bildets tonale nivåer og farger, og bestemmer standardene for platefremstilling og farge. Derfor er det i praksis viktig å forstå papirets trykkeegenskaper fullt ut og fastsette trykkparametrene deretter for å forbedre kvaliteten på trykkproduktene.

Fastsettelse av rutenett basert på papiregenskaper

Vanlige rutenett inkluderer 80, 100, 120, 133, 150, 175, 200 og 300 lpi. Ved valg av rutenett er papirets ytelse en avgjørende faktor. Papirets glatthet og ruhet bestemmer kravene til rutenett. Bestrøket papir eller hvit glanset kartong har høy overflateglatthet og kan reprodusere finere rasterpunkter, noe som tillater et høyere rutenett, vanligvis mellom 175 og 300 lpi. Ubestrøket papir, som er grovere enn bestrøket papir, kan ha et rutenett mellom 120 og 150 lpi. Avispapir, som er enda grovere, krever større rasterpunkter for trykking; derfor bør rutenettet være mellom 80 og 100 lpi.

Fastsettelse av sorte/hvite områder basert på papiregenskaper

I høylysområdene i trykte bilder kan vanligvis 3 % til 5 % av høylysene ikke reproduseres, noe som betyr at høylysområdene i trykken dannes av papirets farge. Ulike hvithetsnivåer i papiret påvirker lysstyrken og metningen til de viktigste høylysene, og påvirker dermed bildets fargekontrast. Papirets tekstur spiller også en rolle; avispapir, som er porøst, absorberer lett blekkfibre, noe som fører til høy lysspredning og redusert trykkdensitet, slik at mørke områder blir mindre svarte. Motsatt, glatt, bestrøket papir lar blekket feste seg til overflaten med minimal lysspredning, noe som gir mørkere toner.

Glansen til avispapir påvirker blekkets fargetrohet negativt, med lav overflatehvithet og kontrast; glattheten er lav, noe som forårsaker høy blekkspredning, så selv avispapir av god kvalitet overstiger ikke 133 lpi i rutenett. Gitt disse egenskapene kan kalibreringsverdiene for sorte/hvite områder settes, med det hvite området ved bruk av liten områdescreening (C=0 %, M=0 %, Y=0 %, K=0 %), og det sorte området kalibrert til C=62 %, M=Y=56 %, K=75 %. Den totale blekkdekningen bør også holdes lavere, rundt 250 %.

Bestrøket papir har god glatthet, hvithet og lysevne. Blekk trykt på bestrøket papir har minimal diffusjon, noe som gir god rasterkvalitet, og rasterpunktsforøkelsen kan kontrolleres til rundt 15 %. Trykk på bestrøket papir har utmerket fargemetning og livlighet, og viser god tonal dybde og kontrast. Høylys kan reprodusere rasterpunkter så små som 2 %, og den totale blekkdekningen for mørkere toner kan nå rundt 340, med et rutenett over 200 lpi, og oppnå en densitetskontrast på 1,8. For bestrøket papir setter noen produsenter rasterpunktverdien for det hvite området til C=95 %, M=Y=3 %, noe som relaterer til de minste rasterpunktene som kan oppnås under plateeksponering og trykking. Kalibreringen for det sorte området er omtrent C=95 %, M=Y=85 %, K=75 %.

Det bør bemerkes at hvis det ikke er høylyspunkter i bildet, kan papirfargen brukes som referansepunkt for å justere det hvite området, slik at hvert fargepunkt i CMYK holder seg under 3 %.

Fastsettelse av fargeseparasjonsparametere basert på papiregenskaper

 1. Kompensasjon for rasterpunktsforøkelse: Når blekk overføres til papirets overflate under trykk, diffunderer det på grunn av papirets absorpsjonsevne, noe som resulterer i rasterpunktsforøkelse som gjør bildet mørkere. Ulike papirkvaliteter gir ulik grad av rasterpunktsforøkelse, med avispapir høyest og bestrøket papir lavest. Rasterpunktsforøkelse følger vanligvis et eksponentielt mønster, og det er nødvendig med kompensasjon i prepress-behandlingen.

For ulike størrelser på rasterpunkter varierer forøkelsesverdien. Generelt har høylys- og mørketonepunkter lavere forøkelse, mens mellomtoner har høyere forøkelse. Det anbefales å bruke standardinnstillinger, med bestrøket papir på rundt 17 %, ubestrøket papir på 22 % og avispapir på 30 %.

 2. Valg av fargeseparasjonstyper (GCR, UCR): Bruk av GCR bidrar til å opprettholde gråbalanse, redusere total blekkdekning og fremskynde tørking. Kvaliteten på den svarte platen er avgjørende i trykking; for standardoriginaler anbefales GCR. For spesialoriginaler med rike mellom- og mørketoner kan UCR også brukes. Fleksibilitet er viktig.

 3. Innstillinger for total blekkdekning: Papirets trykkeegenskaper, sammen med den høye hastigheten i rulloffset, tilsier at total blekkdekning ikke kan være for høy. Internasjonale data viser at total svartdekning for avispapir vanligvis kontrolleres til 240 %–260 %; for bestrøket papir er den 280 %–320 %; og for ubestrøket papir 300 %–340 %. Disse verdiene avhenger av ulike prosesser og påvirkes av rasterpunktsforøkelse. Hvis forøkelsen er stor, bør verdien reduseres; ellers kan mørkere toner miste detaljer. Hvis forøkelsen er normal, kan verdien økes for å sikre rik fargemetning og tilstrekkelig tonal representasjon i hele spekteret. I tillegg bør passende blekk velges basert på papirtypen.