Å forstå de ulike typene digitaltrykkblekk er viktig for alle som jobber med innkjøp av trykk, design eller egenutgivelse. Hver blekkteknologi oppfører seg forskjellig på ulike underlag, påvirker utskriftskvaliteten og har sine egne kostnader og ytelsesavveininger. Denne veiledningen går gjennom de seks hovedkategoriene av digitaltrykkblekk og hva som gjør hver enkelt unik.
1. Tørr toner (pulverblekk)
Tørr toner er et fint pulver laget av pigmentpartikler, et ladningskontrollmiddel og harpiks som smelter. I en laserprinter eller digital trykkpresse har tonerpartiklene en negativ elektrostatisk ladning. Bildetrommelen, som eksponeres av en laser, tiltrekker seg toner til de ladede områdene og danner bildet. Toneren overføres deretter til papiret og smeltes med varme, noe som smelter harpiksen og fester partiklene permanent til underlaget.
Tørr toner brukes mye i kontorlaserprintere og digitale produksjonspresser. Den gir skarp tekst, god jevnhet og fungerer godt med ubestrøket og matt papir.
2. Flytende blekk (blekksprut)
Flytende blekk er den vanligste blekktypen i digitaltrykk, særlig for blekksprutsystemer. Blekkformuleringen avhenger av skrivehode-teknologien, som faller i to kategorier: termisk (boblejet) og piezoelektrisk.
Termiske skrivehoder varmer opp blekket for å lage en dampboble som driver dråper ut gjennom dysen. Piezoelektriske skrivehoder bruker en krystall som endrer form når spenning påføres, og presser blekket ut med større presisjon. Epson bruker piezoelektriske hoder med høy presisjon, mens Xaar og Spectra bruker varianter med lavere presisjon.
Flytende blekk finnes i to hovedformer:
Vannbaserte blekk brukes hovedsakelig med termiske og enkelte piezoelektriske systemer. De inneholder fargestoffer (fargestoff eller pigment), vann, overflateaktive stoffer, pH-justeringsmidler og tørkemidler. Vannbaserte pigmentblekk gir utmerket fargespekter og lysbestandighet, noe som gjør dem til et toppvalg for kunsttrykk og fotoutskrifter.
Løsemiddelbaserte blekk er vanligere i bredformat- og industriell trykking. De tåler vann og UV-eksponering bedre, men krever ventilasjon på grunn av VOC-utslipp.
I HP Indigo-presser brukes et spesielt flytende elektrofotografisk blekk. Det er ikke avhengig av tørketid. I stedet størkner blekket umiddelbart når det kommer i kontakt med en oppvarmet teppetrommel ved omtrent 130 °C, og overføres deretter 100 % til underlaget. De mikroskopiske partiklene er polygonformede, slik at de låser seg tett sammen under trykk i stedet for å spre seg, noe som gir skarpere punkter og finere detaljer enn konvensjonelt offsettrykk.
3. Fast blekk
Fast blekk starter som en fast voksaktig stift ved romtemperatur. Blekket smeltes inne i printeren og sprøytes ut som varm væske på underlaget, hvor det avkjøles og størkner nesten umiddelbart. Fast blekk-teknologi ble popularisert av Xerox og er kjent for sterke farger på ubestrøket papir. Den er mindre vanlig i dag, men brukes fortsatt i enkelte kontor- og grafiske applikasjoner der fargeintensitet på vanlig papir er viktig.
4. Elektronisk blekk (E Ink)
Elektronisk blekk brukes i displayteknologi snarere enn i konvensjonell trykking. Det består av millioner av mikrokapsler, hver omtrent på størrelse med et hårstrå, suspendert i en klar væske. Inne i hver mikrokapsel er det positivt ladede hvite partikler og negativt ladede svarte partikler.
Når et positivt elektrisk felt påføres, vandrer de hvite partiklene til overflaten (synlig for leseren), og de svarte partiklene beveger seg ned. Et negativt felt snur dette, slik at overflaten fremstår svart. Displaymatrisen styrer hver mikrokapsel individuelt for å danne tekst og bilder. E Ink er teknologien bak e-lesere som Kindle, verdsatt for sitt papirlignende utseende og svært lave strømforbruk.
5. UV-herdende blekk
UV-herdende blekk forblir flytende til det utsettes for ultrafiolett lys, som utløser en umiddelbar kjemisk reaksjon som stivner blekket. Den største fordelen med UV-blekk i digitaltrykk er stabiliteten: fordi det ikke tørker i skrivehodet, er risikoen for tilstoppede dyser langt lavere, noe som forlenger skrivehodets levetid og reduserer nedetid til vedlikehold.
UV-blekk fester seg også godt til ikke-porøse materialer som plast, akryl, metall og glass, og er derfor det foretrukne valget for skilt, emballasje og industrielt trykk. Ulempen er at UV-herding kan redusere den samlede trykkhastigheten, delvis på grunn av begrensninger i blekktilførselen og behovet for tilstrekkelig UV-eksponering per passering.
I nyere utvikling har Xennlas XenJet Vivid CMYK pigment-UV-blekk fått Xaar-sertifisering for bruk på Omnidot 760-skrivehodet, noe som viser fortsatt innovasjon i UV-blekkformuleringer for høyere kvalitet og kompatibilitet.
6. Elektronstråleherdende blekk (EB)
Som UV-blekk herdes EB-blekk ved energipåvirkning; i dette tilfellet en stråle av høyenergi-elektroner. EB-herding krever ikke fotoinitiatorer (som UV-blekk trenger), noe som gir en renere kjemisk profil. EB-blekk brukes først og fremst i spesialisert emballasje og klistemerketrykk der rask herding og løsemiddelfrie prosesser er påkrevd.
Valg av riktig blekk
For trykkjøpere og designere påvirker valget av blekkteknologi det ferdige produktet direkte. Vannbaserte pigmentblekk gir arkivkvalitet for bilder og kunsttrykk. Løsemiddelblekk er laget for utendørs holdbarhet. UV-blekk fungerer på nesten alle overflater, også stive materialer. Tørrtoner er fortsatt det mest økonomiske valget for teksttunge dokumenter i store opplag.
Markedet for digitaltrykkblekk utvikler seg stadig, og store produsenter som Canon, HP, Epson og Ricoh, samt blekkspesialister som DIC, Sun Chemical, Flint Group og Sakata INX, investerer alle i neste generasjons formuleringer. Etter hvert som digitaltrykk vokser i både volum og kapasitet, hjelper forståelsen av disse blekktypene deg til bedre beslutninger for trykkprosjektene dine.