Løsemiddelbaserte dyptrykksfarger består av pigmenter, harpikser, tilsetningsstoffer og en betydelig mengde løsemidler, noe som gjør fargen relativt tynn. Tørkeprosessen for løsemiddelbaserte dyptrykksfarger er flyktig, noe som gjør dem egnet for trykking på papir, filmer, aluminiumsfolie og andre materialer. Siden dyptrykkspresser opererer ved høye hastigheter og legger på et tykt fargelag, er det viktig å forstå hvordan fargeegenskaper som tiksotropi, flyteevne, viskositet og tørkehastighet påvirker trykkvaliteten. Denne kunnskapen er avgjørende for å forbedre kvaliteten på trykte materialer.

Tiksotropi

Tiksotropi refererer til endringen i fargens flyteegenskaper under påvirkning av ytre krefter. Spesifikt er det fenomenet der en suspensjon eller dispersjon blir tynnere når den røres og tykkere igjen når den får stå i ro.

Generelt har farger av høy kvalitet lav tiksotropi, slik at de kan brukes direkte på pressen uten spesiell behandling. Imidlertid har farger uten tiksotropi en tendens til å oppleve sedimentering, noe som ikke er ideelt. Generelt har hvite, gule og cyan farger lav tiksotropi, mens magenta og svarte farger viser høyere tiksotropi.

Tiksotropien til farger påvirkes av følgende faktorer:

 1. Pigmentets egenskaper: For eksempel har karbonblack-pigmenter behandlet med ozon betydelig lavere tiksotropi sammenlignet med ubehandlede.
 2. Pigmentpartikkelstørrelse: Mindre pigmentpartikler gir lavere tiksotropi, mens større partikler forårsaker høyere tiksotropi.
 3. Pigmentmengde: Større mengder pigment kan forårsake koagulering mellom pigmentmolekyler, noe som øker tiksotropien.
 4. Harpiksens molekylvekt: Farger med harpikser av høy molekylvekt men lave n-heptanverdier har en tendens til å ha høyere tiksotropi, og omvendt.
 5. Pigmentets fukteevne: Farger med bedre fukteevne for pigmenter har generelt lavere tiksotropi. Noen fargeprodusenter fordispergerer pigmenter i produksjonen av svarte farger for å forbedre fukteevnen og redusere tiksotropien.
For løsemiddelbaserte dyptrykksfarger er et passende nivå av tiksotropi nødvendig. Hvis tiksotropien er for høy, kan fargen vise dårlig utjevning, problemer med viskositetskontroll og kan føre til trykkfeil som mottling eller appelsinskall. Hvis tiksotropien er for lav, kan punktøkningen øke, noe som får tekst og linjer til å virke tykkere.

Flyteevne

Flyteevnen til løsemiddelbaserte dyptrykksfarger er en samlet refleksjon av faktorer som relativ tetthet, viskositet, tiksotropi og kohesjon. For å oppnå optimal flyteevne må fargen ha passende viskositet, god pigmentfukteevne og en balansert pigmentkonsentrasjon, samtidig som tiksotropien minimeres.

Når man tester fargens flyteevne, er det i tillegg til å måle flytetiden med en #4- eller Zahn #3-kopp også viktig å se på mengden farge som blir igjen på koppens vegg sammenlignet med mengden som fløt ut. Ved en gitt viskositet, jo mindre forholdet mellom tilbakeholdt farge og flytende farge er, desto bedre er flyteevnen.

Hvis fargens flyteevne er dårlig, er det sannsynlig at det oppstår trykkfeil som ujevn fargeoverføring eller trykkdefekter.

Viskositet

Viskositet i løsemiddelbaserte dyptrykksfarger er nært knyttet til flyteevne, og riktig viskositet er avgjørende for effektiv fargeoverføring. Mange faktorer påvirker fargeoverføringen, blant annet resintype, fargeheft, trykkhastighet, trykk, substratmateriale og miljøforhold, men viskositet er fortsatt en kritisk faktor. Forholdet mellom viskositet og overføringsgrad er vist i diagrammet nedenfor.

Faktorer som påvirker viskositeten i løsemiddelbaserte dyptrykksfarger:

 1. Viskositet i resinløsningen: Høyere resinviskositet gir høyere fargeviskositet, og omvendt.
 2. Kompatibilitet mellom pigment og resin: Hvis pigmenter reagerer med resinet og forårsaker koagulering, øker fargens viskositet.
 3. Kompatibilitet mellom løsemiddel og dispergeringsmiddel: Hvis løsemidler fortynner dispergeringsmidlene i et hvilket som helst forhold, synker fargens viskositet.
 4. Temperatur: Lavere temperaturer øker fargens viskositet, mens høyere temperaturer reduserer den.
Lav viskositet i løsemiddelbaserte dyptrykksfarger kan gi problemer som nålehull, ujevn fargedekning, ru partier eller dårlig heft, noe som gir trykkfeil. På glatte overflater kan fargeheftet bli svakt, og på papirsubstrater kan det oppstå pulverisering eller flassing.

Høy viskositet kan på den annen side gi problemer som riper, fargeblødning, overfylling av platen og «appelsinskall»-feil.

Konklusjon

Ved design og produksjon av løsemiddelbaserte dyptrykksfarger er det avgjørende å velge pigmenter, harpikser og løsemidler som er kompatible, for å oppnå ønsket startviskositet. Trykkerier bør bruke egnede løsemiddelblandinger, helst levert av den opprinnelige fargeprodusenten, for å justere fargen til optimal arbeidsviskositet for trykking. Dette sikrer trykkresultater av høy kvalitet.

Viskositeten påvirkes også av trykkhastigheten. Raskere trykkhastighet krever vanligvis lavere viskositet for optimal fargeoverføring.

Løsemiddelbaserte dyptrykksfarger er flyktige farger, det vil si at når løsemidlene fordamper fra den våte fargefilmen, går den fra flytende til fast form. Fordampningshastigheten til løsemidlene påvirker direkte tørkehastigheten til fargen.

Ved design og produksjon av løsemiddelbaserte dyptrykksfarger velges vanligvis en blanding av løsemidler med middels, lavt og høyt kokepunkt for å oppfylle tørkekravene. Feil valg av harpiks, lavt mykningspunkt, dårlig løsemiddelavgivelse fra harpiksene eller for mye høytkokende løsemidler kan bremse fordampningen og gi restsolvent i den herdede fargefilmen.

Ved formulering av løsemiddelbaserte dyptrykksfarger velges vanligvis harpiksene først, deretter løsemidlene. Løsemidler med løselighetsparametere som ligner materialene som skal løses, løses lettere og fordamper raskere. Pigmenter reduserer imidlertid fordampningshastigheten, særlig hvis pigmentene er store.

Miljøfaktorer som høyere omgivelsestemperatur, lavere relativ fuktighet og raskere luftsirkulasjon øker også fordampningshastigheten til løsemidlene.

Vanlige trykkproblemer som skyldes feil tørking:

 1. Farge som tørker for raskt ved visse trykkhastigheter kan gi fargeopphopning på platen, riper, fargehvitting, dårlig glans og jevnhetsproblemer.
 2. Ved flerfargetrykk kan langsom tørking gi valseklebing eller fargesøl ved neste trykkverk, noe som gir trykkfeil.
Fordampningshastigheten til løsemidlene i fargen avhenger ikke bare av kokepunkt, damptrykk og fordampningsvarme, men også av trykkmiljøets temperatur, relativ fuktighet, luftstrøm og fargelagets tykkelse. Fordampningshastigheten bør derfor justeres etter forholdene.

Under normale produksjonsforhold bør langsomt tørkende fortynnere tilsettes hvis fargen tørker for raskt. Hvis fargen tørker for langsomt, brukes raskt tørkende fortynnere. Der det er mulig bør trykkmiljøet holdes mellom 18 og 25 °C, med relativ fuktighet under 65 % for å stabilisere fargens egenskaper.