Lamineringsfilm er en av de mindre synlige kostnadsdriverne i etterbehandlingen. Samme filmrull kan dekke svært ulike antall ark avhengig av hvordan jobben håndteres, og mesteparten av forskjellen skyldes operatørens teknikk, ikke maskininnstillingene. Fire arbeidsvaner, kombinert med nøye temperaturkontroll, holder filmforbruket lavt uten å svekke bindingen eller glansen.

blank lamineringsfilmrull ved siden av laminerte trykte ark med fargerike grafiske motiver i et trykkeri for etterbehandling

Start med flate, stabile ark

Filmforbruket øker raskt når underlaget ikke er flatt. Ark med bølgete kanter har tatt opp fuktighet i kantene og ligger ikke lenger i plan. Disse arkene kan flates ut med en kort tørke- eller kondisjoneringsrunde før de når laminatoren. Ark med stramt opprullede kanter er det motsatte problemet, forårsaket av at kantene tørker ut, og de responderer bedre på å henge og lufte i et kontrollert rom til fuktigheten jevner seg ut.

Hvorfor bry seg? Et ujevnt ark tvinger operatøren til å strekke filmen, kjøre med ekstra stramming eller stoppe og mate inn deler av jobben på nytt. Verre er det at luft som er fanget under et bølgete ark, vises etter laminering som folder, og hvert foldede ark er et fullbredde stykke film som er kastet på et avvist produkt.

Laminer bare etter at trykkfargen er helt tørr

Laminering over fuktig trykkfarge er en av de vanligste årsakene til blister og fiberløft. Når fargen ikke har herdet fullstendig, mykner varme og trykk fra lamineringsvalsen den opp og trekker fibre ut av arket. Resultatet er et avvist produkt og et nytt stykke film som er brukt forgjeves.

Tørketiden avhenger av fargetype, dekning og hvor absorberende papiret er. Tunge heldekkende felt på bestrøket papir tar lengre tid enn lett tekst på ubestrøket papir. La den trykte stabelen hvile lenge nok mellom trykkpressen og filmlinjen, og kontroller tørrheten med en enkel berørings- eller ripetest på et ekstraark før du setter i gang hele opplaget.

Fjern sprøytestøv før filmen legges på

Antioffset-sprøytestøv hindrer at trykte ark kleber seg sammen i utleggsstabelen, men det samme støvet blir et problem i laminatoren. Støvkorn som ligger på fargefilmen, hindrer at limet får full kontakt, og resultatet er en kjent defekt: hule flekker og blister der filmen aldri bandt seg til arket.

Trykkeriet bør bruke lavest mulig støvinnstilling som fortsatt forhindrer gjennomslag. Eventuelt støv som gjenstår, må fjernes før laminering. Ved lange opplag kan man henge de trykte arkene til lufting en kort periode, slik at mesteparten av støvet faller av. Ved korte opplag er det raskt og effektivt å tørke av den trykte overflaten for hånd. Hopper man over dette trinnet, bytter man noen minutters arbeid mot hele ark med bortkastet film.

Arbeid med papirets fiberretning

Fiberretningen betyr mer ved laminering enn mange operatører forventer, spesielt på tykt papir og kartong. Lamineringsvalsen ruller arket under trykk, og arket strekker seg og slapper av ulikt langs fiberen sammenlignet med på tvers. Når fiberen løper feil vei, krøller det ferdige produktet seg etter skjæring, og krøllete produkter blir ofte laminert på nytt eller kassert.

Kjør noen prøveark først og følg med på hvordan det laminerte produktet oppfører seg når det forlater maskinen. Hvis det oppstår krøll, sjekk om arkene mates med fiberretningen justert etter maskinretningen. Å justere matingsretningen på neste stabel fjerner ofte problemet helt.

Hold riktig temperaturområde

De fleste løsemiddelbaserte og vannbaserte lamineringslim som brukes med vanlige filmer, aktiveres rent i området 40–60 °C. Dette området er et utgangspunkt, ikke en universell regel; filmleverandørens datablad for den nøyaktige kombinasjonen av film og lim bør alltid være avgjørende.

For høy temperatur kan deformere papiret og filmen. Arket krøller seg, filmen kan krympe eller rynke seg, og den ferdige stabelen kan blokkere senere. For lav temperatur etterlater limet underaktivert, slik at filmen flasser av arket ved første tegn til belastning. Som en praktisk veiledning trenger bestrøket kunsttrykkpapir litt lavere temperatur enn ubestrøket offsetpapir, fordi den glatte, mindre porøse overflaten holder på varmen på en annen måte. Start lavt på en bestrøket jobb, øk innstillingen i små trinn, og stopp ved den laveste temperaturen som gir en full, peelbestandig binding.

Filmavfall er sjelden et innkjøpsproblem. Det er et disiplinproblem i etterbehandlingen. Følg med på antall meter film som brukes per jobb, overvåk avvisningsraten, og behandle hvert ark med blister eller krøll som et signal om at en innstilling eller en vane må korrigeres.