Punktsvelling er forskjellen mellom punktarealet på platen og punktarealet som ender opp på arket. En del av dette avviket skyldes trykkpressen, en del skyldes fargen, og en stor del skyldes papiret. Før en jobb prises, må papiret velges med dette i tankene, fordi et ark som suger farge for lett, vil fylle igjen skyggene og gjøre høylysene matte uansett hvor nøye pressen er stilt inn.
Fargeopptak og absorberingsevne
Trykkbarheten til et ark starter på overflaten. Et papir som tar opp farge raskt, trekker bindemiddelet bort fra pigmentet, og pigmentet sprer seg lenger enn den tiltenkte halvtoneprikken. Absorberingsevne beskriver hvor raskt og i hvilken mengde fargen trenger inn i arket. Jo høyere absorberingsevne, desto høyere blir punktsvellingsprosenten. Når fargen størkner på et absorberende ark, skjer inntrengning og lateral spredning samtidig, og den målte prikken vokser.
Absorpsjonshastigheten betyr mer enn det totale porevolumet. To ark kan holde samme mengde farge og likevel oppføre seg forskjellig hvis det ene tar den inn i løpet av de første sekundene etter trykk, mens det andre holder filmen på overflaten lenger.
Glatthet mot det ideelle planet
Glatthet måler hvor langt den virkelige overflaten avviker fra et perfekt plan. Forholdet til punktsvelling er direkte: et glattere ark gir mindre punktsvelling, et grovere ark gir større punktsvelling. På en grov overflate må fargefilmen bygge bro over dalene, og trykket presser den sidelengs ned i fordypningene, noe som utvider den trykte prikken. Et lett kalendrert ark kan se riktig ut på en prøvepresse og likevel fylle igjen i et langt opplag av denne grunn.
Bestrøket og ubestrøket papir
Bestrøket papir finnes i blank og matt utførelse, og begge holder detaljer bedre enn ubestrøket papir fordi absorberingsevnen er lavere. Belegget virker som en forsegling: fargen holder seg nær overflaten, prikken beholder formen, og høylysene forblir åpne. Lavere absorberingsevne betyr mindre lateral wicking og en mindre målt svelling.
Ubestrøket papir er svært absorberende. Trykking av en fin rast på det øker svellingsprosenten kraftig, og en fil som ser riktig ut på bestrøket papir, vil se grumsete ut på det ubestrøkte arket. Når en jobb krever ubestrøket papir, må rasterfrekvensen vanligvis reduseres, og skyggeenden må åpnes i separasjonene før platen lages.
Optisk svelling ved fargekanten
En annen mekanisme har ingenting med fargespredning å gjøre. Papir sprer lys. Når hvitt lys treffer bart hvitt papir, reflekteres omtrent 80 prosent. Ved grensen mellom en farget prikk og det omkringliggende arket kommer bare omtrent 10 prosent tilbake. Øyet oppfatter denne mørkere halo som en del av prikken, så prikken virker større enn den måler under et densitometer. Den fysiske prikken er ikke endret; den oppfattede er det.
Denne optiske komponenten er sterkere på lyse, svært opake ark og svakere på papir med lavere reflektans. Det forklarer også hvorfor visuell vurdering og instrumentavlesninger avviker fra hverandre på bestrøkte kvaliteter.
Sette opp jobben rundt arket
Praktisk kontroll starter med en beslutning som tas før platene eksponeres. Be om tall for absorberingsevne og glatthet for det nøyaktige papiret, ikke for kvalitetsfamilien. Kjør et testskjema på det faktiske papiret ved den faktiske pressehastigheten, og mål svelling ved 50 prosent og i skyggekvartalet. Bygg kompensasjonskurven fra disse avlesningene.
Hold papiret konsistent mellom korrektur og opplag. Et bytte av leverandør, selv innenfor samme nominelle kvalitet, kan endre absorpsjonen og flytte svellingen flere punkter. Registrer mølle, batch og finish på jobbordren, slik at et opptrykk kan matches senere.
Når papiret velges for sin overflateoppførsel og ikke for prisen per ark, blir punktsvelling en kjent størrelse i stedet for en overraskelse på leveringsstabelen.