En algoritme med fast palett er en metode i bildebehandling der fargepaletten er forhåndsdefinert før bildet behandles.

Det finnes mange måter å forhåndsdefinere en palett på, basert på spesifikke bruksområder og forkunnskaper. Studier har vist at det menneskelige øyet er mest følsomt for grønne nyanser og mindre følsomt for blått. Derfor kan palettinnstillinger optimaliseres basert på menneskelige synsegenskaper. For eksempel kan fargekuben deles inn i 6 nivåer for rødt, 7 nivåer for grønt og 6 nivåer for blått.

Det sentrale kjennetegnet ved algoritmen med fast palett er at paletten ikke bestemmes av bildets fargefordeling, men er forhåndsinnstilt på forhånd. Mens fargestatistikkalgoritmer beregner fargeinformasjonen fra bildet, involverer ikke algoritmer med fast palett slike beregninger. Denne tilnærmingen kan betydelig forbedre effektiviteten av fargekomprimering i bilder.

Imidlertid har denne algoritmen også store ulemper. Hvis et bilde inneholder like farger, kan resultatet bli utilfredsstillende. For eksempel, i et bilde av et felt som inneholder gressgrønn, løkgrønn, mørkegrønn og lysegrønn, kan bruk av en algoritme med fast palett for fargekomprimering føre til at alle fire grønnfargene blir representert med samme nyanse. Dette fører til tap av subtile fargeforskjeller i bildet, og gir resultater som tydelig er utilfredsstillende. Derfor er algoritmer med fast palett ikke egnet for bilder med konsentrert fargefordeling.