I trykkerier merker plateavdelingen ofte bakkanten av hver trykkplate med symboler som Y, M, C og BK for å angi det tilsvarende fargeuttrekket, gul, magenta, cyan og svart.
Disse merkene er den mest direkte måten å identifisere fargen på hver plate under platefremstilling og trykking.
I tillegg til disse identifikasjonsmerkene finnes det andre fagmetoder for å bestemme fargeuttrekket på en trykkplate, spesielt når platene ikke er merket eller når visuell bekreftelse er nødvendig. De to vanligste metodene er:
1. Identifikasjon ved hjelp av skjermvinkel
Under fargeuttrekket blir hver farge i originalbildet reprodusert på en egen plate med en bestemt rastervinkel.
Teknikken er laget for å unngå moirémønstre og sikre nøyaktig gjengivelse av fargene i det ferdige trykket. Hver standard skjermvinkel tilsvarer en bestemt trykkfarge:
- Gul (Y): 90°
- Magenta (M) eller cyan (C): 45° eller 75° (avhengig av oppsettet for fargeuttrekket)
- Svart (K): 15°
Ved å undersøke rasterpunktene nøye og måle vinkelen deres er det mulig å identifisere fargeuttrekket til en gitt plate. Metoden er spesielt nyttig for erfarne trykkteknikere som kan gjenkjenne skjermvinkler visuelt eller med lupe.
2. Identifikasjon ved å sammenligne tonedybde
En annen praktisk metode er å sammenligne tonedybden i bildene på platen med en trykt korrektur eller originalkunsten.
Hver fargeuttrekksplate gjengir ulike toneverdier for samme område av bildet:
- På en gul plate virker bildeområdene ofte lysere og mindre kontrastrike.
- På en magenta- eller cyanplate kan bildedetaljene virke rikere eller mørkere avhengig av fargesammensetningen.
- På den svarte platen er toneverdiene vanligvis dypest, med tydelige konturer og skygger.
Ved å legge platen og det trykte prøveeksemplaret side om side og sammenligne samme område, kan man matche tonedybde og detaljkarakteristikk for å avgjøre hvilket fargeuttrekk platen tilhører.