En fargeutskrift mislykkes sjelden i ett dramatisk øyeblikk. Den driver. En tone forskyves et halvt hakk på tirsdag, et opptrykk kommer en nyanse varmere enn den første leveransen, og en kjøper ender opp med å sammenligne to kartonger under kontorbelysning og stille vanskelige spørsmål. En rettferdig vurdering av trykt farge avhenger mindre av skarpe øyne enn av avtalte forhold, avtalte referanser og avtalte tall.
Fastsett visningsforholdene først
Kommersielt fargearbeid går gjennom et dusin eller flere trinn før det når en lastebrygge, og hvert trinn involverer forskjellige personer, forskjellige rom og forskjellige tider på dagen. Med mindre visningsmiljøet er fastsatt, kan to kompetente kontrollører se på samme ark og komme til motsatte konklusjoner. En standard lyskilde, en nøytral omgivelse og en fast visningsavstand gjør en personlig mening om til en avlesning av arket. Dette er grunnen til at et skikkelig korrekturområde er belyst etter en publisert standard i stedet for etter hvilke rør som var billigst det året.
Fargeforskjell vises på tre steder
Den første er forskjell mot originalen. Reproduksjon finnes for å overføre tonen og fargen fra kilden til papir, og jo nærmere arket kommer kilden, jo bedre blir resultatet. Den andre er forskjell innenfor ett opplag: to ark tatt fra samme posisjon i samme fargesone skal ikke leses forskjellig fra hverandre. Den tredje er forskjell mellom opplag. Hvis hver leveranse er litt varmere eller kaldere enn den forrige, vil en kjøper som stabler dem side om side lese forskyvningen som ustabilitet og begynne å tvile på resten av spesifikasjonen.
Ingen trykkprosess fjerner fargefeil fullstendig. Det et trykkeri kan gjøre, er å holde feilen innenfor en angitt toleranse, som er den forskjellen en kunde har godtatt mellom arket og den godkjente originalen eller korrekturen. Uten at det tallet er skrevet ned, blir hver diskusjon om farge en forhandling om smak.
Visuell vurdering gjør fortsatt den daglige jobben
Den daglige metoden er fortsatt det menneskelige øyet. En kontrollør legger arket ved siden av originalen eller den signerte korrekturen og avgjør om matchen er god nok til å frigis. To ideer styrer den avgjørelsen. Troskap beskriver hvor fullstendig tonen og fargen fra kilden overføres til papir. Der ingen kilde finnes, overtar hukommelsesfarge: hud, løvverk, himmel, mat. En tomat trykt i gjørmete rødt leses som feil selv når ingen tok med en tomat inn i trykkeriet. Arbeidsregelen er trofast, naturlig og harmonisk, justert for kundens intensjon og den endelige bruken av produktet.
Hva som regnes som originalen har endret seg
I flere tiår betydde originalen en transparent, et fotografisk trykk eller håndmalt kunstverk, og en match innen omtrent nitti prosent av den godkjente korrekturen ble godtatt som godt kommersielt arbeid. Skjermer endret det. En kunde som godkjenner en farge på en kalibrert skjerm, eller på et ark fra en stasjonær blekkskriver, behandler nå det bildet som referansen. Vanskeligheten er fysisk: hvert reproduksjonssystem har et fargespekter, og noe av det en skjerm viser, kan ikke legges ned i blekk på bestrøket papir. Hvert ledd i kjeden arbeider også mot en annen referanse. Fotografen svarer til objektet, separatøren til den fangede filen, trykkeren til korrekturen.
Måling gjør mening om til data
Objektiv vurdering tar de samlede resultatene av trente visuelle vurderinger, gjør dem om til fysiske størrelser og måler disse størrelsene på det trykte arket. Instrumenter leser kontrollstriper trykt ved siden av bildet, slik at tallene beskriver samme opplag som kunden vil motta. Tetthet har lenge vært arbeidsparameteren for blekkfilm. CIE Lab-verdier fortjener bredere bruk fordi de beskriver selve fargen, dens kulør og metning, i stedet for mengden blekk som produserte den. Når farge uttrykkes som et tall, blir automatisk kontroll av pressen mulig.
Kontrollen må gå gjennom hvert trinn
Kvalitetsstyring av farge hviler på dokumenterte datastandarder og på instrumenter i hvert trinn, ikke på en slutkontroll etter at blekket har tørket. Når ark trekkes ut og måles under opplaget, vises et avvik mens det fortsatt er tid til å rette årsaken, enten årsaken er blekk, fukting, teppetrykk eller en plate som har mistet høylysdetaljer. Moderne fargeststyringssystemer gjør denne løkken raskere og mer pålitelig, men de erstatter ikke disiplinen med kontroll.
For en kjøper er det praktiske spørsmålet enkelt. Spør hvilken standard trykkeriet måler mot, hvilken toleranse det vil godta, og hvilket instrument som produserer tallene. En trykker som kan svare på alle tre, er vanligvis en trykker hvis tredje leveranse ser ut som den første.