Stiftet binding er en grunnleggende og effektiv metode for å sette sammen hefter og flersidige dokumenter. Prosessen starter med å brette trykte ark (skåret eller uskåret) til flere folder, bestemt av sidetallet og rekkefølgen. Hvert brettede sett med flere sider kalles en signatur. Disse signaturene samles deretter i rekkefølge, kombineres og festes med stifter.
Standard arbeidsflyt er: Trykk → bretting → samling → omslag → stifting → skjæring.
Ved stiftet binding legges et prosjekt med et sidetall som er delelig med 4, flatt over en salformet innretning. Stifter drives gjennom ryggens midtfelt og binder sidene sammen. Et typisk stiftet hefte bruker to stifter. Denne metoden skiller seg fra sidehefting, der stifter plasseres omtrent ¼" fra ryggen på forsiden. Sidehefting hindrer at produktet åpnes helt flatt, noe som er en klar fordel med stiftet binding.
Stiftet binding er optimalt for lavere sidetall. Når tykkelsen øker, blir kryping mer uttalt. Kryping oppstår når indre sider strekker seg litt utenfor de ytre på grunn av opphopning av papirtykkelse. Dette kan korrigeres ved skjæring, men det risikerer å svekke marger eller beskjære tekst. Designere kan justere størrelsen på indre sider for å forhindre skjæring, men dette krever nøye planlegging og øker produksjonstiden og kostnadene. Derfor er stiftet binding best egnet for mindre prosjekter som tynne magasiner, kalendere, zines, tegneserier og pamfletter.
Teknikken utvikler seg videre sammen med automatiseringstrender, mens dens iboende enkelhet støtter bransjens økende fokus på bærekraftig, strømlinjeformet produksjon.