Bøker vurderes før et eneste ord er lest. Bokblokken sitter enten rett i omslaget eller ikke, og forskjellen er vanligvis en millimeter eller to ved trimmen. Skjæring og trimming er de siste trinnene som berører hvert eksemplar i et opplag, så toleransene som settes her avgjør hvordan den ferdige boken føles i hånden, hvordan sidene vendes, og hvordan omslaget sitter i hyllen. Sjekkene nedenfor er de viktigste på skjæregulvet.

Nøyaktighetskrav for hvert snitt

Skjæremål må holdes innenfor 2 mm av spesifisert størrelse. Dette tallet er ikke et mål å nærme seg, men en grense å holde seg innenfor, og det gjelder den ferdige trimmen slik den forlater kniven, ikke arket slik det kom inn i trykkeriet. Et snitt som beveger seg utenfor, vil senere vise seg som et synlig trinn mellom seksjoner eller som et omslag som henger over blokken på den ene kanten og blir for kort på den andre.

Snittets karakter er like viktig som størrelsen. Snittet må gå rett fra hode til hale, uten skjevhet over løftet og uten vinkel som vises når et eksemplar står på underkanten. Snittflaten skal være ren og lys, fri for bladmerker etter en hakkete kniv og fri for knuselinjer som oppstår når klemtrykket er satt for høyt. Ingen ark skal være revet, brettet over eller brukket i bunnen av stabelen, og ingen forskyvning skal skyve seg opp i knivhalsen, hvor den vil bli knust før den kuttes.

Tillatte toleranser etter materiale

Størrelsestoleranser settes av materialet og jobben, ikke av ett generelt tall. Arkmatet arbeid som store trykkark, innleggsmateriale og løse blader kan variere med opptil 2 mm. Omslagsmateriale holdes strammere, på 1 mm med en arbeidstoleranse på 0,5 mm hver vei. To-opp arbeid, hvor to eksemplarer skjæres fra ett ark, tillates 1 mm og aldri mer enn 1,5 mm. Hardcover-kartong holdes til 1 mm.

Kart- og illustrasjonsmateriale krever en bevisst asymmetri snarere enn en sentrert trim. Hodekanten bør være bredere enn fotkanten, vanligvis i et forhold mellom 4:5 og 4:6, fordi det trykte området leses bedre når det sitter litt lavt på siden. Designpraksis i Europa snur ofte dette og plasserer den bredere margen ved foten, med blokken satt høyt til lavt. En fast regel kan ikke dekke begge tilfeller, så utskytningen og skjæreprogrammet må følge tegningen snarere enn lokal vane.

Fiberretning og bindelinje

Layouten av snittet er like viktig som tallene. Bindelinjen i bokblokken bør følge fiberretningen i papiret, noe som betyr at fiberen går fra hode til fot langs siden. Når fiberen ligger den andre veien, får bladene et eget liv. Boken nekter å holde seg åpen, sidene reiser seg så snart den legges flatt, og ryggen arbeider hardere hver gang den brukes. Å sette utskytningen slik at fiber og bindelinje stemmer, holder boken flat og åpen, og det gjør at hele opplaget oppfører seg mer konsekvent gjennom innbindingen.

Dette er en grunn til å sjekke papirspesifikasjonen før jobben settes ut, ikke etter at det første løftet er skåret. En endring av fiberretning mellom partier, eller en erstatning gjort for å spare tid, kan ødelegge et ellers korrekt skjæreprogram. Der tegningen og fiberen er i konflikt, vinner fiberen, og layouten justeres rundt den.

Sjekker å kjøre på skjæregulvet

Trimkvalitet verifiseres ved stikkprøve, ikke på øyemål. Trekk eksemplarer fra toppen, midten og bunnen av hvert løft og mål hode, fot og forkan. Legg et eksemplar flatt og sjekk at motsatte hjørner ligger jevnt, noe som fanger opp skjevhet som en enkelt måling overser. Inspiser kniven for hakk før kjøringen starter og etter hvert løft med bestrøket eller sterkt farget materiale. Se etter kryp i løftet og ark som skyves fremover under klemmen, og bekreft antallet før løftet forlater maskinen.

Loggfør avlesningene i stedet for å stole på hukommelsen. En kort logg over størrelsene og materialet for hver jobb gjør en tilbakevendende feil om til et mønster, og et mønster kan rettes ved kilden: en slitt kniv, en klemmeinnstilling som er for stram, eller en stabel som ble rettet opp men aldri trimmet rett.

Ingen av disse reglene er vanskelige å oppfylle på en god dag. Verdien av å skrive dem ned er at de overlever en dårlig dag, når tidsplanen er stram og fristelsen er å la et marginalt løft passere. Størrelse holdt til 2 mm, en kant som er ren og rett, toleranser tilpasset materialet, og fiber som stemmer med bindelinjen er de fire betingelsene som skiller en bok som leses godt fra en som bare åpnes.