Fargeproblemer varsler sjelden på forhånd. Hevelse, gelering og bunnfall som herder til kake viser seg gjerne først når jobben allerede er i pressen, med papir lastet og leveringsdato fastsatt. De fleste løsningene som sirkulerer i bransjen, er reaktive: feilen dukker opp først, og deretter prøver fargelaboratoriet å redde partiet. Denne måten å arbeide på øker kostnadene for konvertereren, bruker opp produksjonstid og gjør fargen vanskeligere å bringe tilbake til trykkbar tilstand.

Hvor problemet kommer fra

År med studier av gelering, fortykning og kakeing har sporet problemet til noen få separate mekanismer. Såpedannelse er én: saltbaserte pigmenter reagerer med bindemidler som har høy syreverdi eller inneholder frie fettsyrer. Et bindemiddel kan også kollapse til en gel på egen hånd. Fargesystemer trekker til seg fuktighet fra luften, og en pigmentmengde som er for stor for bindemiddelet den er paret med, vil fortykne mens den står. Dårlig blandbarhet mellom bindemiddelet og de oljebaserte tilsetningsstoffene i formelen gjør separasjonen verre. Høypolymerbindemidler hvis syreløselige struktur absorberes av pigmentet, forkorter også partiets brukstid.

Fire etablerte korreksjoner

Når et parti allerede har fortyknet, er fire klassiske korreksjoner fortsatt første forsvarslinje:

  • Der konsistensen er tung fordi bindemiddelet har polymerisert for langt, tynnes fargen med alifatiske hydrokarboner, estere eller ketoner.
  • Der såpedannelse driver gelen, løses kolofonium i linolje og røres inn; den høye syreverdien i blandingen bryter strukturen fra hverandre.
  • Metallsalter av naftensyre var standardtilsetningen i mange år og fungerer fortsatt som et kjent alternativ.
  • Vannbaserte farger responderer på en liten dose uorganiske salter, som bringer systemet tilbake under kontroll.

Tilsetningsstoffer mot hevelse og gelbryting

Forskning på formelstruktur har frembrakt en nyere klasse materialer. Et forbedret fosfat-titanat-koblingsmiddel gjør for eksempel mer enn å dispersere pigmentet godt. Tilsatt i en farge som allerede har hevet seg, ved omtrent 3 til 5 prosent av partiet, kan det reversere tilstanden: den opprinnelige strukturen kommer tilbake, og viskositeten går tilbake til forventet område. Brukt forebyggende kan den samme kjemien bygges inn i formelen ved 1,5 til 2,5 prosent av pigment- og fyllstoffvekten, noe som hindrer at hevelse og gelering oppstår i det hele tatt.

Unngå striper og svak farge

Det finnes en annen vei til samme resultat. Forhåndsfortynn tilsetningsstoffet med toluen eller xylen i forholdet en til en, tilsett deretter blandingen til fargekomponentene og disperger under malingen. Dispersjonen blir bedre, og stripene eller den utvaskede fargen som følger hevelse, gelering og bunnfall under produksjon, lagring eller trykking, blir langt mindre sannsynlige.

Virkninger utover stabilitet

Fordelene rekker utover fargeboksen. En høyere grad av forgrening i bindemiddelet forbedrer hvor fast filmen griper underlaget, noe som betyr noe på bestrøket papir, på etiketter og på brettede esker som brettes eller håndteres kort tid etter trykking. For løsemiddelbaserte farger kan tilsetningsstoffet også senke tørketemperaturen og redusere luftvolumet som trengs i ovnen, noe som letter både energibehovet og risikoen for overtørking.

Arbeidspraksis

Ingenting av dette erstatter god orden. Farger bør lagres innenfor oppgitt temperaturområde, forsegles mot fuktighet og roteres slik at eldre lager beveges først. Pigment og bindemiddel bør matches bevisst, ikke av vane, og ethvert tilsetningsstoff som introduseres i pressen, bør veies, ikke helles på øyemål. Når hevelse først oppstår, bør partiet isoleres og årsaken registreres, fordi den samme mekanismen, enten det er såpedannelse, fuktopptak eller et overbelastet pigmentsystem, krever en annen korreksjon hver gang.