I fagfeltene bok-, magasin- og emballasjetrykking har fargetrykk blitt vanlig, og den generelle trykkvaliteten har blitt stadig bedre. På grunn av både subjektive og objektive faktorer er imidlertid virkelig avanserte trykkprodukter fortsatt relativt sjeldne og kan ennå ikke fullt ut måle seg med kvaliteten på utenlandske trykk av høy kvalitet.

Det er velkjent at kvaliteten på fargetrykte produkter påvirkes av mange faktorer i reproduksjonsprosessen, for eksempel tonale graderinger i originalbildet, punktøkning og fargebalanse. Blant disse faktorene spiller kvaliteten på prepress-bildeklargjøringen en avgjørende rolle. Selv om visse mangler kan korrigeres delvis under platelaging og trykking, er det nesten umulig å produsere trykk av høy kvalitet utelukkende basert på disse stadiene. Derfor bør korrigerende tiltak iverksettes så tidlig som mulig når utilstrekkelig originalkvalitet er identifisert under prepress-behandlingen. Følgende introduserer flere grunnleggende teknikker og metoder.

1 Tonale graderinger i originalenKorrigering av fargestikk

Kvaliteten på et reprodusert bilde vurderes hovedsakelig basert på tre faktorer: tonale graderinger, fargereproduksjon og skarphet, hvorav tonale graderinger er den mest kritiske.
En normal original bør vise balansert lysstyrke uten å være overdrevent lys eller mørk, med rimelig fordeling av høylys, mellomtoner og skygger, tilstrekkelige tetthetsnivåer og jevne, rike tonale overganger.

2 Tetthet i originalen

Forskjellen mellom maksimal og minimal tetthet i en original (dvs. kontrast) er en nøkkelparameter som påvirker reproduksjonskvaliteten. For tiden er den maksimalt oppnåelige tettheten for generelle trykte produkter omtrent 1,8, mens fotografiske trykk vanligvis når en maksimal tetthet på omtrent 1,7. Under retusjering av originalen kontrolleres svart blekk-tetthet vanligvis til rundt 1,8.

Generelt er det reproduserbare tetthetsområdet på hvitt papir begrenset til 0–1,8, noe som betyr at originaler må samsvare med tetthetsområdet som tillates av platelaging og trykkprosesser. Når tetthetsområdet i en original er for bredt, blir skannere og elektroniske fargeseparasjonssystemer mindre følsomme for områder utenfor dette området, noe som resulterer i flatere tonale graderinger på de separerte platene.

Praktisk erfaring viser at et originalt tetthetsområde på 0,3–2,1 (en kontrast på omtrent 1,8) er optimalt. For fargenegative originaler bør tetthetsforskjellen generelt holdes innenfor 2,4. Hvis kontrasten er under 2,5, kan akseptable reproduksjonsresultater fortsatt oppnås gjennom passende tonal komprimering. Men når kontrasten overstiger 2,5, er overdreven tap av detaljer uunngåelig selv med tonal komprimering under reproduksjonen, noe som fører til utilfredsstillende trykkresultater.