Litografiske plater kategoriseres etter bildemetode: kontakt eller digital. Kontaktplater eksponeres ved hjelp av bildefilm i en kontaktramme, og passer for filmbaserte arbeidsflyter. Forhåndssensibiliserte overflateplater er den vanligste typen, men flermetallplater brukes også. Digitalt bildede plater, som utgjør en betydelig andel av produksjonen, lages i en platesetter i en komplett digital arbeidsflyt som ikke krever film. Sølvhalogenid og fotopolymer er viktige typer. De fleste litografiske plater bruker en kornet aluminiumsbase, vanligvis anodisert og silikert for å danne en holdbar, vannmottakelig overflate.

Prosessen bygger på prinsippet om at olje og vann ikke blandes. En konvensjonell plate består av bildeområder og ikke-bildeområder som skilles av overflatekjemien. Bildeområder er oljemottakelige (oleofile) og vannavstøtende (hydrofobe). Ikke-bildeområder er vannmottakelige (hydrofile) og oljeavstøtende (oleofobe). Når fuktevalsene påfører en vannbasert løsning, er det bare ikke-bildeområdene som tar imot den. Deretter overfører fargevalsene oljebasert litografisk farge kun til de tørre bildeområdene. Siden disse områdene ligger i samme plan, er litografi en planografisk prosess. Platens produsent har som mål å maksimere denne kjemiske forskjellen, som trykkerioperatøren må opprettholde.

Operatøren av en litografisk presse arbeider med platene på to hovedmåter: de fysiske oppgavene med montering, justering og fjerning, og den kjemiske vedlikeholden av skillet mellom bilde- og ikke-bildeområder gjennom hele opplaget. Dette krever mer nøyaktig oppmerksomhet i litografi enn i andre trykkprosesser. I motsetning til rotogravure, der bildeområdene er skåret inn i metallet, eller høyttrykk, der de står over overflaten, avhenger litografiens jevne overflate helt av en kjemisk forskjell. En riktig fremstilt plate lar fuktevalsene holde ikke-bildeområdene fuktige og fargeavstøtende under trykking, mens fargevalsene overfører farge bare til de tørre, oleofile bildeområdene. Å forstå platens egenskaper er avgjørende for å opprettholde bildekvaliteten.

Fokus på bærekraft driver utviklingen av mer effektiv platebehandling og mer holdbare materialer. Automatisering i platesetting og integrerte digitale arbeidsflyter forbedrer presisjonen og reduserer manuell innblanding, og styrker overgangen fra analoge metoder.