Lakkering påfører et klart beskyttende belegg på et trykt materiale etter at bildet er overført. Belegget øker overflatens holdbarhet og gir motstand mot fuktighet og slitasje.
Vanlige bruksområder er blanke restaurantmenyer og forsider på årsrapporter. Lakkmaterialene varierer, og moderne alternativer som epoksybaserte lakker gir bedre slitestyrke.
Full dekning kan oppnås på flere måter. En planografisk presse uten fukteverk er én metode, mens høyttrykk og silketrykk brukes til spesielle lakkeringsoppgaver.
Flokkering lager en lodden, teksturert overflate ved å feste tekstilfibre til våt trykkfarge. Teknikken brukes på produkter som trykte pakninger, T-skjorter og gratulasjonskort.
Noen veggbelegg bruker flokkering for å oppnå særegne teksturer. Denne svært spesialiserte overflatebehandlingen er ikke vanlig i grafisk bransje.
Laminering fester to eller flere materialer sammen til en enhet som tåler mer. Et typisk eksempel er laminering av plast over visittkort for å lage navneskilt til bagasje.
Restaurantmenyer lamineres ofte som beskyttelse mot rask slitasje og ødeleggelse av papiret.
Nummerering er prosessen med å plassere tall i rekkefølge, stigende eller synkende, på et materiale, vanligvis papir. Et påført relieffbilde overfører tallene, og en fjærbelastet stempel som presses ned av pressen, dreier nummereringshodet slik at sifrene endres for hvert trykk. Se figur 6-31.
Nummereringsmaskiner settes ofte til å starte på maksimumsantallet; det sist trykte tallet blir da nummer én. Dette forhindrer overproduksjon og sikrer at billetter, skjemaer eller andre materialer kommer i riktig rekkefølge. Nummererte billetter eller adgangskort er eksempler på sekvensiell nummerering. Se figur 6-32.
Stempling, ofte kalt gullstempling, overfører folie til et materiale. Gull eller imitert gull er standard, men sølv og andre farger er tilgjengelige som varmstemplingsfolier.
Denne bildeoverføringsprosessen er nært knyttet til høyttrykk. Høyttrykkbilder klemmes mellom to oppvarmede kjever (figur 6-33). En belagt folie plasseres mellom typetegnene og materialet før de oppvarmede tegnene presses ned. Bildeoverføringen avhenger av temperatur, trykk og kontakttid.
Messing eller mer slitesterk service-type brukes vanligvis til relieffbildene for å tåle varme og trykk. Automatiserte enheter håndterer produksjonsstempling, mens hånddrevne presser brukes til små mengder. Noen anlegg bygger om platempresser for varmstempling.
Bærekraft er fortsatt en viktig driver, med økt fokus på resirkulerbare og bionedbrytbare overflatematerialer. Fremskritt innen digitaltrykk gjør det også mulig å produsere disse spesialeffektene økonomisk i små opplag.