Jevn og klar farge over hele arket er et grunnleggende kvalitetskrav for ethvert trykkoppdrag. På store fargeemballasjer og displayjobber øker fargemengden med formatet, så tykkelsen og jevnheten til fargefilmen på platen former direkte hvordan det ferdige produktet ser ut. Ujevn farge, der fargen brytes opp i flekker i stedet for å legges jevnt ut, er en av feilene som høyttrykk med farge er utsatt for. Årsakene spenner fra prosessfeil og dårlige driftsvaner til slitt utstyr og defekte materialer. Å lese disse årsakene riktig er første skritt mot å fjerne feilen for godt.
Feil underlagsmateriale under platen
Et konstant trykk er det som holder fargen stabil, og trykket avhenger av maskinens nøyaktighet så vel som materialet som brukes som plateunderlag eller base. Flatbed- og sylinder-høyttrykkmaskiner trykker kobber-, sink- eller harpiksplater som må limes på et underlag for å kjøre. Underlaget bærer trykket, så det må være fast, stabilt, motstandsdyktig mot kompresjon og fritt for forvrengning. Praksis viser at tradisjonelt kryssfinerunderlag gir flere problemer. Det slites raskt, gir lett feilregistrering og har en tendens til å overføre farge dårlig, noe som etterlater fargefilmen på platen ujevn eller lys. Treet i seg selv er mykt og deformeres lett, så fargelaget kan ikke overføres jevnt til arket, og ujevn farge følger. For å unngå dette, kontroller forberedelsesstadiet: underlaget under platen må være jevnt og fast. For store trykkområder fungerer metallbaser som magnetiske eller aluminiumsplatebaser best. De holder seg flate, forblir faste og motstår kompresjon, noe som holder trykket stabilt og holder ujevn farge i sjakk.
Slitte maskindeler eller dårlig justering
Når en maskin eldes, begynner sylinderjournaler, lagre, gir, tannstenger, fargevalssystem og trykkdeler å slites og løsne. Denne ustabiliteten forstyrrer både trykket og fargepåføringen. På store bildeplater blir resultatet ujevn farge. Forebyggende vedlikehold er svaret, spesielt rundt trykk- og fargevalselagrene og delene knyttet til dem. Hold dem godt smurt slik at nøkkelkomponenter ikke slites eller løsner. Plasseringen av fargevalsene er også viktig. Kontakten mellom fargevalsene, fordelervalsene og platen må være jevn, med moderat trykk, ellers vil dårlig kontakt gi ujevn farge.
Uegnet pakning
Pakningen er mediet som trykk og fargefilm overføres gjennom, så materialet og tilstanden former fargekvaliteten. Pakning med høy forvrengningsfaktor er ikke flat nok, og fargen på arket blir lett ujevn. Bare pakning valgt for å passe pressen vil forbli stabil og holde fargen jevn. Erfaring fra verkstedet antyder en tommelfingerregel. Når du trykker bilder eller rasterarbeid med mykere harpiksplater, bruk hardere, seigere pakning med lav forvrengningsfaktor, som kartong, kraftpapir, isolasjonspapir eller filmbase; fargen forblir relativt stabil. Når du trykker med hardere kobber- eller sinkplater, hvis flathet, glans og fargeaffinitet er svakere, bruk pakning med noe elastisitet og en nøytral karakter, som filt, gummi, nylonduk, fint strukturert stoff, offsetpapir eller avispapir. Det valget gjør mye for å avverge ujevn farge.
Feil platemateriale
Sinkplater som brukes til store dekkende områder er en annen vanlig kilde til ujevn farge. Oksidasjon på plateoverflaten danner nålehull, og en ovnstemperatur som er for høy, et etsebad som er for sterkt eller svak fargeaffinitet på platen gjør alle at fargelaget kontakter arket dårlig under trykking, noe som gir feilen. Rådet er å polere plateoverflaten med trekull for å fjerne eller lette den lette ruheten, deretter øke trykket og fargetilførselen litt. For fint bildearbeid er solide harpiksplater det bedre valget. Overflaten deres er myk, med god glans og fargeaffinitet, noe som holder ujevn farge borte og beskytter fargekvaliteten.
Dårlig papirkvalitet
Rupt papir absorberer mer farge fordi de vevde fibrene etterlater hull, og den senkede overflaten kontakter platen dårlig, noe som krever mer farge for å tilfredsstille arket. Hvis trykket da er for lavt og fargelaget for tynt, blir fargen på arket ujevn. Når du kjører papir med lav glatthet, øk trykket og sett fargefilmen slik at platen farger jevnt og tar opp fargen overflaten trenger, noe som forhindrer at feilen oppstår.
Feil bruk av fargetilsetninger
Antiklebe- og antistivningsmidler er hjelpematerialer for fargeblanding. Brukt i riktig mengde og på riktig måte forhindrer de klebing, men for mye eller ujevn røring fører raskt til ujevn farge. Feil bruk av antistivningsmiddel er det verre tilfellet. Hvis det helles rett i fargen uten jevn blanding, går grove partikler til platen og skjærer skarpt ned dens fargeaffinitet, og den trykte fargen blir ujevn. Riktig bruk av midlet er viktigst, og mengden som tilsettes fargen bør generelt holde seg under 4 prosent. Før blanding, tynn midlet med ferniss eller fargeolje og rør til det flyter som en væske; først da tilsett det i fargen, og rør gjentatte ganger slik at det fordeles jevnt. På den måten forhindrer det klebing uten å presse fargen mot ujevnhet.
Å holde ujevn farge borte fra arket
Den røde tråden i alle disse tilfellene er kontroll. Å lese hver feil riktig og deretter bruke de matchende prosess- og driftstiltakene fjerner gjetting fra trykkeriet. Et verksted som studerer sine egne produksjonskjøringer og lærer å oppdage årsakene til ujevn farge, vil øke effektiviteten og beskytte fargekvaliteten samtidig.