Noen teknikker virker avanserte helt til du innser at de bare handler om å flytte en metode fra ett program til et annet. De samme reglene gjelder overalt. En fil til et trykkeri må oppfylle tre grunnleggende krav før noe annet diskuteres.

Internasjonale standarder og fargeutskillelse

Filen må oppfylle de standardene som trykkbransjen deler internasjonalt. Det betyr riktige rastenvinkler for utskillelse, korrekt svart overprint, riktig mengde fang eller spredning, og tilstrekkelig utfall. Linjer må ikke være så tynne at platen mister dem, eller så kraftige at de går tett på pressen. Bildeoppløsningen må ligge innenfor et fornuftig område: for lav og detaljene bryter sammen, for høy og filen blir uhåndterlig uten gevinst. En designer må også snakke samme språk som prepress-avdelingen, fordi vage instrukser koster alle tid.

Produksjonshastighet teller som kompetanse

Effektivitet vurderes som enhver annen ferdighet. Hvis du bruker en halv dag på å bygge en fil og noen andre bygger samme fil på tjue minutter, er ikke din versjon konkurransedyktig, uansett hvor ren den ser ut. Tenk på et flyselskap som flyr Hongkong til Tokyo på fire timer mens ditt fly trenger åtte. Ingen ville bestilt den langsommere ruten. Mange designere og kunder jeg har møtt bruker langt over rimelig produksjonstid og merker aldri hva det koster dem. Tid er penger, og i denne bransjen er det også kapasitet.

Kompatibilitet og filstørrelse

Filen må også være kompatibel. Størrelsen bør aldri overstige det jobben krever, og mindre er generelt bedre. Formatet bør falle inn i annen programvare og maskinvare uten friksjon, slik at utskyting og produksjon forblir enkle. Ingenting bør ligge klart til å snuble operatøren ved neste stasjon.

Å kunne ett verktøy er ikke nok

Å bruke programvare flytende er en reell faglig ferdighet, og grafisk design nærmer seg prepress hvert år. Trykkutstyr beveger seg mot digitalt, og prepress, trykk og etterbehandling blir en sammenhengende arbeidsflyt. Fargestyring alene gir ingen fordel. Å kunne Illustrator, InDesign, CorelDRAW eller Photoshop uten å forstå metodene de deler, etterlater en person som en faglært arbeider med lav produksjon. Ansatte som bare kan betjene ett verktøy i ett program, og ikke kan kombinere verktøy for å lære noe nytt, viser en opplæringssvikt snarere enn en personlig svikt.

Programvarehus forstår sjelden hvordan de skal få det beste ut av egne produkter. Hver årlige oppgradering pleier å gjøre enkle kommandoer klønete, og det mønsteret har vart i tiår. Brukere må arbeide smart rundt funksjoner og knapper de ikke trenger, og tilpasse hver jobb til riktig verktøy. Photoshop for et visittkort, eller Word og Excel for en plakat, sløser med innsatsen på begge måter.

Eksporter og kontroller PDF-en

Til slutt må hver fil, uansett hvor smart eller klønete den ble bygget, overleve konvertering til PDF. Å lage og håndtere PDF-er er derfor en kjerneferdighet i produksjonen, og en fil som feiler her, var bortkastet arbeid. Jeg leser PDF-er hver eneste dag. De siste ti årene har færre enn fem prosent av filene jeg har fått tilsendt, vært akseptable, noe som tyder på at de fleste aldri egentlig har tenkt på hva en kvalifisert PDF krever.