En heltone som trykkes lys i flekker er en av de mer gjenstridige klagene på en arkoffsetpresse. Den første reaksjonen i de fleste trykkerier er å øke trykket, og når det ikke endrer noe, går jobben over på bedre papir. Papirbyttet virker vanligvis, men det øker kostnadene og skyver leveringsdatoen. To produksjonssaker viser at samme resultat kan oppnås ved å justere prosessen i stedet.
Symptomet og den vanlige responsen
Ujevnheter i en heltone viser seg som et matt, ujevnt felt der fargefilmen ser ut til å mangle i noen områder og være for tykk i andre. Det opptrer oftest på store områder med én farge, og blir verre jo mer dekningsgrad layouten krever. Å øke sylindertrykket hjelper bare når problemet skyldes en lav punkt i underlaget. Når årsaken er fargeoverføring eller papirets overflate, forvrenger ekstra trykk bare punktene og sliter på gummiteppet.
Sak én: En blå heltone bygget av to farger
Den første saken var en blå heltone laget ved å overtrykke en magenta raster på 30 til 50 prosent på et 100 prosent cyan-felt. På papir med ru overflate ble magenta-rastersen overført nesten fullstendig, mens cyan-feltet bare ga fra seg omtrent halvparten av fargen. Da rekkefølgen og fargeverdiene ble stilt inn på nytt for den kombinasjonen, trykket den blå jevnt, og jobben gikk på en billigere papirkvalitet uten synlige flekker.
Sak to: Cyan-heltone på 150 g/m² offsetpapir
Den andre saken var et bokomslag på 150 g/m² offsetpapir med en stor cyan-heltone. På bestrøket papir gikk samme form rent. På offsetarket ble cyan ujevnt, og mer trykk gjorde ingen forskjell. Papirets overflate var ru og hadde dårlig affinitet for farge. Fordi cyan lå i andre verk, hadde fargen ikke bundet før de senere gummiteppene møtte arket, og en del ble trukket tilbake på teppet. Denne tilbaketrekkingen er det som fikk feltet til å se utvasket ut.
Justering av rekkefølge og klebrighet
Standardrekkefølgen på en firefargepresse er svart, cyan, magenta, gul, slik at magenta-rastersen lander på en våt cyan-heltone. Vått-i-vått overtrykk på en tykk film overføres dårlig. Å redusere magenta-klebrigheten og øke cyan-klebrigheten er den lærebokmessige motforanstaltningen mot tilbaketrekking, og i denne jobben løste det ikke problemet. Importerte farger presterte litt bedre, fortsatt ikke nok til å godkjenne arket.
Trykk én farge alene for å bekrefte årsaken
En enkelt test avgjorde saken. De andre verkene ble koblet ut, og formen ble kjørt kun i cyan. Den heltonen kom jevn ut over hele arket. Pressen, gummiteppet og fargen var i orden. Problemet lå i måten rekkefølgen stablet våte filmer på et papir som ikke kunne holde dem.
Å flytte cyan-formen til siste verk fjernet ujevnhetene. Magenta-rastersen legges nå ned først, cyan-heltonen trykkes sist, og arket forlater pressen med den tyngste filmen på toppen i stedet for under.
Lærdommen gjelder også andre jobber. Når en heltone blir ujevn, bekreft hva papiret kan ta imot, og se deretter på hvor den fargen ligger i rekkefølgen. Trykk er det siste du justerer.