Høyhastighets dyptrykk kjører med høy hastighet og lange papirbaner. Når en feil oppstår, enten ved stans for justering eller oppstart, kan svinnet bli stort. Årsakene er flere: fysiske og kjemiske endringer i fargen, samspillet mellom farge, valse og doktorblad, samt variasjoner i platens dybde. I tillegg påvirker papirets egenskaper og det statiske fargefordelingssystemet prosessen. Operatørfeil og endringer i trykkmiljøet spiller også inn.

1. Dårlig fargeoverføring i fin tekst på dyptrykksplate, med manglende streker og hull

En varm sommernatt, med høy temperatur og luftfuktighet nær 100 % i produksjonslokalet, oppstod et papirbrudd under vaktskiftet, og maskinen stoppet. Etter å ha lastet papir på nytt og startet opp, la operatøren merke til at fin tekst på svartplaten hadde svak fargetetthet og tydelige hull. Operatøren reduserte hastigheten og ba assistenten tørke svartplaten grundig. Etter å ha økt hastigheten igjen, sjekket operatøren prøven og var fortsatt ikke fornøyd, fin tekst var helt "blokkert".

Generelt har fin tekst på svartplaten lite overflateareal og lav fargeforbruk, noe som betyr at den ikke krever hyppig påfylling av farge. Etter hvert som løsemidlene i fargen fordamper, reduseres løseligheten, og platen blokkeres. Den lange stopptiden under vaktskiftet førte til at fargen i platens celler tørket. Ved tørking med løsemiddel fordampet løsemiddelet raskt og tok med seg betydelig varme, slik at fuktighet i luften kondenserte på platen. Denne effekten var spesielt merkbar på grunn av høy luftfuktighet og temperatur. Fargen, nå fortynnet med vann og med redusert løselighet, måtte fjernes fullstendig. Etter rengjøring med avfettingspulver ble platen tørket grundig med en tørr klut, og en ny fargeformel ble tilberedt med tilsetning av en liten mengde butylacetat. Etter omstart ble hastigheten raskt økt til over 100 meter per minutt, og fin tekst på svartplaten ble trykt korrekt.

2. Dårlig fargeoverføring av fine punkter i prosessplater

I prosess trykking er korrekt fargeoverføring av fine punkter avgjørende for trykkvaliteten. På andre trykkrunde av et produkt ble det brukt 230 g/m² hvit kartong. Etter oppsett og start la operatøren merke til at fine punkter på cyanplaten manglet alvorlig, med for mange hvite flekker. Justering av fargeviskositeten forbedret ikke situasjonen. Operatøren undersøkte deretter papiret og fant overflaten noe ru. Når papirets overflateruhet når et visst nivå, blir det vanskelig for det statiske fargefordelingssystemet å overføre farge fra cellene til papiret, noe som gir økte hvite flekker i høylysene.

Deretter sjekket operatøren cyanplatens trykkenhet og oppdaget at valsen ikke var utstyrt med statisk fargefordelingssystem. Hele det statiske fargefordelingssystemet ble grundig inspisert. Børsten viste seg å være tilstoppet, og enkelte steder var børsten ikke i kontakt med valsen. Etter rengjøring av børsten ble den statiske generatoren sjekket for funksjonalitet, og den ikke-statiske valsen ble byttet. I tillegg ble papiret byttet, fargeviskositeten justert, og etter omstart ble hastigheten økt til over 100 meter per minutt, med korrekt overføring av fine punkter og uten hvite flekker.

3. Plutselig platefeiljustering under register

Stabiliteten i trykkregisteret avhenger av strekkkontrollsystemet og registersporingssystemet. Registermerkene spiller en nøkkelrolle for å opprettholde registerstabiliteten. I tillegg påvirker trykk, tørketemperatur og miljøfaktorer som temperatur og luftfuktighet registeret i betydelig grad.

I en overgangsperiode mellom sommer og høst var været varmt om dagen og kjølig om natten. Etter en kaldfront falt luftfuktigheten dramatisk. Trykkoppdraget gjaldt bredformat bestrøket papir på 80 g/m² til øletiketter, med fine registerlinjer på bare 0,15 mm. Etter vaktskiftet oppdaget operatøren at det midtre trykkverket hadde en registerfeiljustering. Forsøk på å korrigere avviket hadde ingen effekt. Ved inspeksjon av strekkkontrollsystemet ble det ikke funnet problemer med av- eller påspolingsstrekket eller strekket mellom verkene.

Operatøren undersøkte deretter registermerket og oppdaget at registermerket på det midtre trykkverket hadde utilstrekkelig blekoverføring, og den fremre halvdelen av merket var delvis tørket. Dette førte til at registersensoren leste feil signaler, noe som ga feil i de påfølgende sensorene og feiljustering. Den endelige kontrollen viste at den flytende valsen hadde flyttet seg til toppen, slik at den ikke responderte på registeravviket. I tillegg hadde endringer i verkstedets temperatur og luftfuktighet endret papirets dimensjonsstabilitet, noe som gjorde registerfeiljusteringen mer sannsynlig.

For å løse problemet justerte operatøren blekkviskositeten for å sikre tydelige registermerker. Deretter ble tørketemperaturen for hvert trykkverk finjustert, etterfulgt av justering av trykk og tørketemperatur for å ta hensyn til papirets utvidelse. Etter at registermerket ble lest korrekt, ble registeravviket justert, og trykkhastigheten ble endret noe for å tilpasse seg papirets oppførsel, slik at registeret ble riktig.

4. Utfordringer med fargejustering etter platebytte

Noen ganger inneholder papirets overflate harde partikler som, hvis de ikke fjernes ordentlig under rengjøring, kan skade trykkplaten når den kommer inn i pressen, og føre til plateknusing. Etter at 500 000 ark med purpurrød grunnblekk var trykt, ble en ny plate satt inn, men den purpurrøde fargen var merkbart annerledes, med et tykkere blekklag og dypere farge. Justering av blekkviskositeten løste ikke problemet, og en tekniker måtte justere blekksammensetningen ved å endre fargestyrken. For å gjøre dette ble det tilsatt et reduksjonsmiddel for å justere blekkets fargestyrke, mens små mengder rødt og gult blekk ble brukt til å justere cyan- og magentakomponentene i blekket. Dette krevde at blekkformelen ble omarbeidet, noe som var frustrerende for presseoperatøren. I tillegg til å påvirke vaktens produksjonsvolum, brukte fargejusteringen ekstra blekk og trykkprøver.

5. Fargestoff på kjølesylindrene

Gullfarge er relativt tilpasningsdyktig til trykkforholdene, men feil håndtering kan likevel gi uventede problemer. Dette oppstod på nattskiftet, etter trykk av en gul bunn med gullinjer. Gullfargen, som fester dårlig, hadde en tendens til å klebe seg til kjølesylindrene. Trykkeren hadde økt trykkhastigheten og trodde det var en enklere jobb. Bunnfargen brukte mer farge og hadde bedre trykktilpasning, mens gullfargen på grunn av for mange fargelag økte avtrekkskraften. Hvis tørkingen var utilstrekkelig, eller hvis kjølevannstemperaturen var for høy, gikk det ut over fargens vedheft.

Ved kontroll av trykkprøvene oppdaget operatøren at kjølesylindrene hadde samlet opp gullfarge. Tørkelufttemperaturen i ovnen var for lav, slik at gullfargen ikke tørket ordentlig. Operatøren stoppet maskinen, rengjorde kjølesylindrene grundig, justerte tørketemperaturen og satte maskinhastigheten til et passende nivå. Etter disse korrigeringene var problemet løst.

6. Problemer med statisk elektrisitet

Statisk elektrisitet er et vanlig problem i vinter- og vårmånedene, når tørt vær gir opphopning av statisk ladning fra friksjonen mellom hurtiggående papir og metallvalser. Når den statiske ladningen når et visst nivå, utlades den og gir problemer med trykkprøvene, særlig fine linjer som fremstår som striper. Først trodde operatøren at dette var forurensning fra rakelbladet, men å bytte blad løste ikke problemet. Mer alvorlig gjorde den opphopede statiske ladningen på papiret det vanskelig å skille arkene under skjæring, noe som kunne føre til papirstopp. I ekstreme tilfeller kunne den opphopede ladningen til og med gi gnister, som sammen med løsemiddeldamp kunne føre til eksplosjoner.