Trykt strekkodeetikett på produktemballasje

Strekkoder finnes på nesten alle emballerte produkter, papirbokser og fraktetiketter, og trykkvaliteten avgjør om en skanner leser koden ved første forsøk eller tvinger frem manuell inntasting. Denne veiledningen dekker trykkmetodene som brukes for strekkoder, og de tekniske og materialmessige kravene som holder trykte koder lesbare.

Trykkmetoder for strekkoder

Strekkoder kan trykkes med offsettrykk, høyttrykk, dyptrykk og plateløse metoder (blekkskrivere). Uansett hvilken prosess som velges, må det trykte resultatet oppfylle en høy kvalitetsstandard. Hovedpunktene er:

  • For korrekt skanning må trykte streker være rene og skarpe, uten tydelige manglende segmenter (defekter) i strekene og uten gjenværende blekkflekker i mellomrommene. I praksis bør maksimal diameter for en defekt eller flekk ikke overstige 0,4 ganger den nominelle bredden på den smaleste streken.
  • Kontroll av dimensjonsfeil i koden øker førstelesingsraten og reduserer dekodingsfeilraten. Dette krever strengere platefremstilling og trykkvalitet samt egnede toleranser i leseenheten.
  • Pålitelig lesing krever et tydelig kontrastsignal mellom streker og mellomrom. Jo større kontrast, desto bedre leseytelse.
  • Trykktoleranser må kontrolleres strengt, ellers reduseres leseytelsen.
  • Kantruhet har betydning. Når ruheten er for høy, kan koden ikke leses.
  • Blekklagtykkelsen for streker og mellomrom holdes vanligvis innenfor 0,1 mm. Hvis den er tykkere, ligger streker og mellomrom i forskjellige skanneplan, noe som svekker lesenøyaktigheten.

Trykkrav

For å holde strekkodetrykkvaliteten under kontroll må prosessen og materialene oppfylle en rekke krav:

  • Størrelsesskalering. Strekkoder trykkes normalt i original størrelse. Når skalering er nødvendig, bør det håndteres av organisasjonen som leverer strekkodens filmoriginal.
  • Fargekombinasjon. Svart blekk er den sikreste strekfargen og hvitt den sikreste mellomromsfargen. Når andre farger brukes, velg kombinasjonen ut fra fargenes respons på rødt lys.
  • Substrat. Optisk bør materialet spre lys godt i stedet for å gi speilrefleksjon. For dimensjonsstabilitet, velg et materiale med god værbestandighet, stabile dimensjoner under belastning, god fargeopptaksevne, moderat blekkspredning, lav penetrasjon og moderat glatthet og finish.
  • Blekk. Ta hensyn til blekkets fargeforskyvning ved fargematching. Siden strekkodetrykk er flatefargetrykk, avhenger oppnådd refleksjonstetthet av blekkets optiske egenskaper og blekklagtykkelsen. Under trykking øker refleksjonstettheten når blekklaget blir tykkere, og mettes når laget passerer en viss verdi, så følg med på både blekkonsentrasjon og lagtykkelse. Blekket viskositet bør ikke være for lav, og blekktilførsel og trykk bør ikke være for høyt, da alt dette påvirker strekkodens trykkpresisjon.