Spør en presseoperatør hvor fort han vil kjøre en jobb, og svaret er vanligvis «så fort maskinen går». Raskere kjøring betyr flere trykk per time, og det er slik et trykkeri dekker kostnadene sine. Men det har en pris. Øker du hastigheten, hoper svinnet seg opp like raskt, og det trykte resultatet endrer seg under hendene dine. Å forstå hva hastigheten gjør med fargeverket er den eneste måten å finne den raskeste innstillingen som fortsatt gir akseptabelt arbeid.

Hastigheten påvirker nesten hele fleksotrykkprosessen. Den endrer hvordan aniloxvalsen avgir farge, hvordan platen overfører fargen til substratet, og hvordan bildet til slutt ser ut i pressen. De to verdiene som betyr mest, er heldekkende tetthet og punktvekst, fordi begge endrer seg når pressen akselererer.

Fargeopptak på aniloxvalsen

Fargen ligger i cellene på aniloxvalsen. Når cellene passerer gjennom det lukkede kammeret, fylles de. Når valsen forlater kammeret, tørker doktorbladet overflaten ren, men det stopper ikke der. Fordi fargen har viskositet og overflatespenning, drar bladet noe farge tilbake ut av hver celle, og denne drakraften skyver fargen mot den bakre enden av cellen. Fargefordelingen er ujevn til cellen har forlatt kammeret og fargen har hatt tid til å jevne seg ut igjen.

Hvor mye farge som blir igjen i cellen, avhenger av flere faktorer, og hastigheten valsen beveger seg gjennom kammeret med, er en av dem. Ved lav hastighet er skjærkreftene i fargen milde, så mindre farge trekkes ut. Øker du hastigheten, øker skjæret, mer farge dras ut av cellene, og tiden fargen har til å bevege seg fra cellen til platen, krymper. Kjører du for fort, mottar platen rett og slett mindre farge, noe som senker tettheten og får bildet til å se utvasket ut.

Overføring fra plate til substrat

Papir og plastfilm oppfører seg forskjellig, så hastigheten skader dem ikke på samme måte. På et absorberende substrat som papir trekker en del av fargen inn i arket. På en ikke-absorberende film må fargefilmen splittes mellom platen og substratet i stedet. Denne splitten er sjelden jevn, og platen beholder vanligvis mer farge enn den avgir.

Når pressehastigheten øker, forskyves punktet der filmen splittes, mot substratet. Mer farge blir igjen på platen, mindre når arket, og heldekkende tetthet faller. Hvis hver tone på arket synker like mye, ser hele jobben blek ut, og kunden legger merke til det.

Hvorfor halvtoner lider mer enn heldekkende felt

Punktvekst er en nyttig måte å følge med på hva hastigheten gjør, fordi den måler hvordan fargen overføres i forhold til heldekkende tetthet. En halvtoneflekk trykt på papir sprer seg når fargen migrerer inn i arkstrukturen. Gir du fargen mer tid til å bli absorbert, vokser punktet. Kjører du pressen raskere, kuttes absorpsjonstiden, så punktet sprer seg mindre og punktveksten faller.

Det er derfor den samme hastighetsendringen kan la heldekkende felt se akseptable ut mens mellomtonene og høylysene mister kontrast. Det er i toneområdet øyet er mest følsomt, og det er det første stedet en jobb begynner å se feil ut.

Hva testdataene viste

I en testserie var den laveste innstillingen 40 m/min og fungerte som referanse. Etter hvert som hastigheten økte, falt punktveksten jevnt, med den største endringen nær 4 prosent. Helddekende tetthet beveget seg i samme retning. Tallene høres små ut, men i pressen er de lette å se uten noe instrument, og en kunde som sammenligner en korrektur med det trykte arket, vil avvise jobben.

Å finne arbeidshastigheten

Den praktiske lærdommen er å slutte å behandle hastighet som et mål i seg selv. Hver kombinasjon av presse, aniloxspesifikasjon, plate og substrat har et område der tetthet og punktvekst holder seg innenfor toleransen kunden har godtatt. Finn dette området, sett pressen innenfor det, og mål resultatet med et densitometer i stedet for med øyet.

Operatører som forstår mekanikken i fargeoverføringen, kan forklare hvorfor en jobb ved 120 m/min ser annerledes ut enn samme jobb ved 80 m/min. De kan også begrunne en hastighet som beskytter kvaliteten samtidig som produksjonen holdes realistisk. Å øke hastigheten uten denne kunnskapen gir bare raskere svinn.