Hvorfor tverrgående rynker oppstår
Rynker som går på tvers av banen, oftest nær endene av en ferdig rull, tyder på feil match mellom materialene. Det vanlige mønsteret er en tunnel der den ene filmen holder seg flat og den andre løfter seg fra limfugen.
På materialsiden er det to feil som peker seg ut. Limet kan mangle tilstrekkelig klebeevne til å holde filmene sammen før herding, eller overflatespenningen til et materiale kan være for lav til at limet fukter det ordentlig.
På maskinsiden er avspenningen til de to grunnfilmene det første som må sjekkes. For høy avspenning på den ene siden og for lav på den andre forvrenger banen før den når limvalsen. En struktur med BOPP og aluminiumsfolie er et godt eksempel: hvis BOPP går med høy avspenning, strekker den seg i tørketunnelen, mens folien med sin lave forlengelse ikke kan følge etter. Når BOPP avkjøles og trekker seg sammen etter laminering, skyves folien utover og en rad med tunneler vises på tvers av banen.
Andre prosessfeil gir samme resultat. For lite lim, eller lim som er ujevnt fordelt, svekker heftet lokalt og lar rynkene starte der. For lav oppspenning under opprulling gir en løs rull, slik at filmen som har en tendens til å krympe får rom til det; å rulle stramt og flytte rullen rett til herderommet presser lagene sammen og fjerner dette rommet. En tørkeovn som går for kaldt og har dårlig luftbevegelse etterlater løsemiddel i limet, slik at det aldri tørker nok og de to filmene kan gli mot hverandre.
Svak heftstyrke
Et laminat som lett løsner, sjekkes i samme rekkefølge: først lim, deretter materialer, så trykkfarge og til slutt maskininnstillinger.
Valg av lim og materialer
Konverteringsbedrifter ønsker ofte ett lim som dekker alle jobber. I praksis er en universalkvalitet et kompromiss. Kvaliteter som YH2000 og YH2000S dekker et bredt spekter, og YH2000S kan håndtere nesten alle strukturer unntatt retortapplikasjoner, inkludert folielaminater. Skrellstyrken er likevel lavere enn for de dedikerte kvalitetene, så retortfilmer, metalliserte filmer og medieresistente strukturer trenger et lim formulert for formålet.
Overflatespenningen til materialene er like viktig. PE- og CPP-filmer bør ikke falle under 38 dyn når de lamineres. Nylaget PE- og CPP-film måler ofte over 43 dyn, men verdien synker raskt etter produksjon: rundt 38 dyn holder i en måned, og 35 til 36 dyn etter tre måneder. Kjøp og lagre i mindre partier, og test dyn-verdien før filmen settes på maskinen.
Noen konverteringsbedrifter ser god heftstyrke rett etter laminering og et svakere resultat dagen etter. Årsaken ligger i filmen selv. Varmestabilisatorer, antioksidanter, antiblokkeringmidler og glidemidler som tilsettes under filmproduksjonen, migrerer fra kjernen til overflaten over tid. En høy tilsetningsmengde kan redusere skrellstyrken kraftig. Effekten viser seg ofte innen sju dager ved romtemperatur, og kan oppstå etter bare 24 timer i et herderom.
Feil knyttet til trykkfarge
To mønstre oppstår når trykkfarge er involvert. Hvis trykkfargen løfter seg over et stort område under skrelling, trenger ikke limet godt nok inn i trykkfargelaget, harpiksen i trykkfargen er uegnet, eller det er påført for lite lim. Et lim med høyere tørrstoffinnhold og lavere viskositet, en annen trykkfarge, eller en økning på ti prosent i påføringsvekt ved full dekning løser vanligvis problemet. Hvis heftet er bra over trykkfargen men svakt i de utrykte områdene, inneholder partiet med trykkfarge sannsynligvis for mye antiblokkeringmiddel.
Maskininnstillinger som bør gjennomgås
Når limets påføringsvekt ikke når målet, sjekk påføringsenheten før formelen endres. For lav temperatur på valsen i valsenipen gjør at limet ikke aktiveres tilstrekkelig og ikke fukter trykkfargen ordentlig, og effekten er tydelig ved full dekning på folie. Ulike strukturer krever også ulike innstillinger, og derfor kjøres PET, aluminiumsfolie og PE-laminater annerledes enn PET, metallisert film og PE-laminater.
Ingen av disse feilene er tilfeldige. Tverrgående tunneler og svak skrelling kan begge spores tilbake til avspenning, overflateenergi, limvalg og ovnsforhold, og hvert av disse kan måles før en full produksjonskjøring settes i gang.